En ny svensk studie viser at medisiner mot ADHD ikke bare hjelper på konsentrasjonen – de kan faktisk redde liv. Forskningen viser at medisinene reduserer risikoen for både selvmordsforsøk, misbruk, ulykker og kriminalitet.
Forskere fra Karolinska institutet og University of Southampton har fulgt nesten 150 000 svensker som fikk ADHD-diagnose mellom 2007 og 2020. Over halvparten begynte på medisiner, som oftest metylfenidat – kjent fra blant annet Concerta og Ritalin.
Resultatene er oppsiktsvekkende: De som fikk medisiner hadde 17 prosent lavere risiko for selvmordsforsøk, 15 prosent lavere risiko for misbruk, 12 prosent lavere risiko for trafikkulykker – og 13 prosent lavere risiko for å bli dømt for kriminalitet.
– En mulig forklaring er blant annet at medisineringen fører til redusert impulsivitet, noe som kan redusere risikoen for kriminalitet ved å dempe aggressiv atferd, samt bedre oppmerksomhet som kan redusere risikoen for trafikkulykker ved å minske distraksjoner, sier forsker Zheng Chang ved Karolinska institutet.
Kvinner kan ha ekstra stor nytte
Studien viser at kvinner med ADHD ser ut til å ha litt større nytte av medisiner når det gjelder å unngå kriminalitet. Forskere tror dette kan skyldes at ADHD hos kvinner ofte blir oppdaget senere, og at symptomene kan være annerledes enn hos menn.
Uansett kjønn og alder viste medisinen en klar positiv effekt. Faktisk var effekten ekstra tydelig hos voksne som tidligere hadde hatt problemer med misbruk eller kriminalitet – der risikoen ble redusert med hele 25 prosent.
– Disse resultatene gir bevis for at ADHD-medisiner kan påvirke viktige helse- og samfunnsrelaterte utfall, sier Chang.
Midt i en het debatt
Bruken av ADHD-medisiner har økt kraftig i Sverige de siste årene. Bare i 2022 hentet nær 190 000 svensker ut slike medisiner. Dette har skapt debatt om overforbruk og medikalisering, men også om behovet for bedre tilgang til behandling.
Ifølge forskerne gir studien viktig kunnskap til både helsepersonell og politikere. Den kan også bli sentral i diskusjonen om metylfenidat bør inn på Verdens helseorganisasjons liste over essensielle medisiner.
– Dette bør vurderes både i klinisk praksis og i den offentlige debatten om medikamentell behandling, sier Chang.
De mest brukte medisinene i studien var sentralstimulerende stoffer som metylfenidat, lisdexamfetamin og deksamfetamin. Disse hadde størst effekt. Ikke-sentralstimulerende medisiner, som atomoksetin og guanfacin, hadde mindre tydelige resultater.