Eivind Skår Ertesvåg 
«ADHD er ikke en ekte diagnose. Det er bare et stempel man setter på uoppdragne barn og voksne». Dette er en typisk myte om ADHD.
Det finnes mange meninger om hva ADHD er, hvordan det skal utredes, hvordan det skal takles (medisinering) eller hvem som har det.
Du har vel garantert hørt utsagnet om et urolig barn som: «Han/hun må jo ha ADHD!»
For noen år siden lagde Aftenposten en sak om ADHD hvor man intervjuet flere eksperter om hva ADHD egentlig er, og hva som er mytene rundt diagnosen.
Og mytene er det mange av. Myter som direkte skader både barn og unge som har diagnosen. Det mest typiske mytene om ADHD er:
1) Det er ikke en ekte diagnose. ADHD finnes ikke.
2) Barn og voksne med ADHD er mindre intelligente.
3) De som har ADHD er både dovne og late.
4) Barn og voksne som har ADHD er uansvarlige mennesker
Alt dette er myter som ikke har rot i virkeligheten. Faktisk har ADHD vært både kjent og anerkjent som en diagnose i over hundre år. Det er en nevropsykologi lidelse som oppstår i hjernen, og det viktigste vi vet om diagnosen er:
1) 2-3 prosent av alle verdens barn lider av ADHD. De fleste gutter.
Rundt halvparten blir kvitt lidelsen i løpet av barneårene, mens den andre halvparten tar med seg diagnosen inn i voksenlivet.
2) De mest typiske konsekvensene av ADHD er konsentrasjonsproblem, hyperaktivitet og impulsivitet.
Men det trenger ikke å være slik at man har alle disse kjennetegnene selv om man har ADHD. En stille og innesluttet person kan også ha ADHD.
3) En følge av diagnosen kan være at man har problemer med å skape tette relasjoner.
Mange kan ha problemer med å følge de sosiale spillereglene i samfunnet. Det kan være at man ikke klarer å sitte i ro, konsentrere seg eller styre følelsene sine.
4) Det er ikke en hjerneskade
En person med ADHD er verken hjerneskadet eller dum. I gamle dager stemplet man ofte ADHD-barn som nettopp dette.
Men etterhvert som vi lærte mer om diagnosen, fant vi ut at det handler om hvordan informasjon blir overført fra en del av hjernen til en annen del.
Det har dermed ingenting å gjøre med dårlig oppdragelse, dårlige hensikter eller intensjon.
5) Genetikk har noe å si
Det er mye som tyder på at ADHD er arvelig. Dersom en eller to av foreldrene dine har ADHD, er du i en risikogruppe for å utvikle diagnosen.
Også premature barn, alkohol eller stoff misbruk under graviditeten øker risikoen for å få ADHD.
ADHD er altså en lidelse som er helt ekte. Det er en diagnose som krever lang utredning og man forsker fremdeles på hva som gjør at noen får ADHD, og hvordan man best kan hjelpe dem som har det.
Nina Holmen jobber i ADHD-foreningen. I artikkelen til Aftenposten la hun vekt på at det er mange positive ting med de som har ADHD:
De har mye energi, entusiasme, overskudd, kreativitet og mye humor!
Man kan også lese om naturlige måter å behandle ADHD hos Cognitune som har skrevet artikkelen ADHD treatment.