Anne C. Olsen 
29 prosent av ungdom mellom 12 og 18 år får en eller annen psykisk diagnose viser forskning fra Frischsenteret.
– Det er veldig bekymringsfullt. Vi i Mental Helse vil rette søkelyset på hvorfor det er sånn, og vi vil ha en grundig gjennomgang av dette. Kanskje har vi for mange forskjellige diagnoser og kanskje må legene bli mer kritiske, sier leder av Mental Helse i Bodø, Barbara Stenvall, til NRK.
Stenvall påpeker at det kan være forhold rundt ungdommen, hjemme, på skolen eller andre steder som gjør at de at de får psykiske vansker. Kanskje de må bytte skole, blir mobba eller er veldig usikre på seg sjøl.
– Får en ungdom en diagnose kan den bli en slags merkelapp som henger på livet ut. Og dessverre kan det være sånn at folk ser merkelappen framfor å se personen, advarer hun og legger til
– Det er hormoner og forventninger og mye press i ungdomstida. Noen bruker mer tid på å lande i seg sjøl, og kan ha perioder da det kjennes tungt. Det er normalt å ha det vanskelig, sier Stenvall.
Forskerne ved Frischsenteret stiller spørsmål ved tendensen til å diagnostisere og behandle stadig flere ungdommer for psykisk sykdom.
De ser også en sammenheng mellom diagnostisering og dårligere skoleresultater, lavere sysselsetting og høyere andel uføretrygdede. Antallet unge som får uføretrygd er mer enn doblet på 10 år, og forskerne finner en sammenheng.
LES OGSÅ: Barn som har et nært forhold til besteforeldre blir psykisk sterkere