Regjeringens nye forslag til slitertillegg kan gi enkelte rundt 34.000 kroner ekstra i pensjon hvert år resten av livet.
Men nå kommer Pensjonistforbundet med en kraftig advarsel.
Én av reglene i forslaget kan nemlig føre til at en pensjonist mister hele tillegget permanent dersom arbeidsinntekten blir litt for høy i bare ett enkelt år.
I verste fall kan det dreie seg om mer enn 800.000 kroner gjennom pensjonisttilværelsen.
Støtter ordningen – men frykter pensjonsfelle
Regjeringen presenterte mandag forslaget til et nytt slitertillegg. Ordningen er ment for personer som har hatt lange arbeidsliv, men som ikke har helse eller krefter til å fortsette helt fram til normert pensjoneringsalder.
Pensjonistforbundet er positivt til selve tanken bak ordningen.
Men forbundsleder Erna Ansnes mener enkelte av reglene må endres før ordningen innføres.
– Et slitertillegg er et viktig og riktig grep for dem som har stått lenge i arbeidslivet og ikke har helse eller krefter til å jobbe fram til normert pensjoneringsalder. Men ordningen må utformes slik at den gir trygghet og ikke skaper nye pensjonsfeller, sier Ansnes i en pressemelding fra Pensjonistforbundet.
Denne grensen kan bli svært kostbar
Det er særlig én del av regjeringens forslag Pensjonistforbundet reagerer på.
Personer som mottar slitertillegg skal etter forslaget kunne ha noe arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.
Men inntekten kan ikke overstige 0,25 G i løpet av ett kalenderår. Med dagens grunnbeløp tilsvarer det omtrent 34.000 kroner.
Passerer du grensen, foreslår regjeringen at slitertillegget skal falle bort permanent.
Det betyr i praksis at en pensjonist som tar noen ekstravakter og ved en feil tjener litt mer enn tillatt, potensielt kan miste rundt 34.000 kroner i årlig pensjon resten av livet.
Kan koste mer enn 800.000 kroner
Pensjonistforbundet har regnet på hva dette kan bety over tid.
Dersom en person mister et fullt slitertillegg på rundt 34.000 kroner årlig og lever i ytterligere 25 år, tilsvarer det mer enn 800.000 kroner i tapte utbetalinger, målt med dagens beløp.
Og det kan altså skje dersom inntektsgrensen overskrides i ett enkelt kalenderår.
– Konsekvensen står ikke i forhold til feilen. Det bør ikke være mulig å miste flere hundre tusen kroner i framtidig pensjon fordi man har tjent noen få kroner for mye ett år. Her må regjeringen finne en løsning som ikke rammer urimelig hardt, sier Ansnes.
Slitertillegget kan avgjøre om du får gå av tidlig
Det finnes også en annen side ved saken som bekymrer Pensjonistforbundet.
For å kunne ta ut alderspensjon før normert pensjoneringsalder må den beregnede pensjonen være høy nok. Dette skal hindre at mennesker går av så tidlig at de blir sittende med svært lav pensjon resten av livet.
Regjeringen foreslår at det nye slitertillegget skal telle med når Nav vurderer om dette minstekravet er oppfylt.
Dermed kan noen få lov til å gå av tidligere nettopp fordi slitertillegget løfter den samlede pensjonen over grensen.
Problemet oppstår dersom vedkommende senere mister slitertillegget på grunn av for høy arbeidsinntekt.
Da frykter Pensjonistforbundet at personen kan bli sittende igjen med en samlet pensjon som er lavere enn minsteytelsen.
Krever en sikkerhetsventil
Pensjonistforbundet mener derfor regjeringen må avklare hvordan slike tilfeller skal håndteres før ordningen blir virkelighet.
– Når staten først har gitt en person anledning til å gå av tidlig fordi pensjonen, inkludert slitertillegget, oppfyller minstekravet, kan ikke den samme personen senere risikere å bli sittende igjen med en pensjon under minsteytelsen. Minstesikringen må være reell – også etter at pensjonen er tatt ut, sier Ansnes.
Dermed støtter Pensjonistforbundet intensjonen bak slitertillegget, men mener regelverket slik det nå er foreslått kan få svært store konsekvenser for enkeltpersoner.
Dette er foreløpig bare et forslag
Det er samtidig viktig å understreke at reglene ikke er vedtatt.
Regjeringens forslag skal gjennom en høringsrunde før et lovforslag etter planen legges fram for Stortinget våren 2027.
Målet er at ordningen skal kunne tre i kraft fra 1. januar 2029.
Det betyr at nettopp slike innvendinger fra Pensjonistforbundet kan føre til at reglene blir endret før en eventuell innføring.
