Dette gjør advokat Arvid Sjødin forbannet: – Fullstendig uforståelig

Store deler av rettsforhandlingene i Birgitte Tengs-saken har handlet om Birgitte Tengs’ fetter. Advokaten hans, Arvid Sjødin, er opprørt.

Rettssaken der Johny Vassbakk sitter tiltalt for drapet på Birgitte Tengs natt til lørdag 6. mai 1995 er inne i sin tredje uke.

Likevel har store deler av rettsforhandlingene handlet om fetteren til Birgitte. Han tilsto først drapet, men trakk deretter tilståelsen. I første rettsinstans ble han dømt, men fetteren ble deretter frikjent for drapet. Deretter ble han til tross for frifinnelsen dømt til å betale erstatning til Birgittes foreldre – Karin og Torger Tengs. Nå er imidlertid erstatningsdommen opphevet.

– I dag vet absolutt alle at tilståelsen var falsk. Det er fullstendig uforståelig at fetteren er tema i denne rettssaken, sier Arvid Sjødin til Dagbladet.

Sjødin har vært fetterens advokat og støttespiller siden han ble anklaget for å ha drept sin egen kusine. Selv om Sjødin ikke selv har vært til stede i retten, har han fulgt nøye med.

– Jeg har fått med meg medienes omtale, og min kollega, Gunnar Øystein Helgevold, som sammen med meg var fetterens advokat i Karmsund herredsrett tilbake i 1997, har vært til stede under deler av rettsforhandlingene. Både Helgevold og den massive medieomtalen bekrefter at fetteren har vært og er tema under store deler av rettsforhandlingene, sier Sjødin til Dagbladet.

Statsadvokat Thale Thomseth, som sammen statsadvokat Nina Grande er aktor i saken mot Johny Vassbakk, er ikke enige i kritikken fra Sjødin.

– Politiet og påtalemyndigheten har hele tida vært tydelige på at fetteren ikke har hatt status som mistenkt i løpet av den nyeste etterforskningen, og dette gjelder fortsatt, sier Thomseth til Dagbladet.

Thomset understreker at ettersom fetteren er en del av historikken i saken, er det naturlig at hans navn blir nevnt.

Like før rettssaken mot Johny Vassbakk startet, fikk fetteren til Birgitte Tengs omsider opphevet erstatningsdommen mot seg.

Fetteren til Birgitte Tengs ble pågrepet for drapet på sin 17 år gamle kusine. Han tilsto, men trakk senere tilbake tilståelsen. Fetteren ble dømt for drapet i tingretten, men ble frikjent i lagmannsretten. Han ble likevel dømt til å betale 100.000 kroner i oppreisning til Birgittes foreldre.

I utgangspunktet ble den sivilrettslige dommen mot fetteren foreldet etter 18. juni 2003, ettersom den absolutte fristen for gjenåpning i tvisteloven er satt til ti år. Når retten likevel nå beslutter å overprøve loven, viser de til at tvisteloven må vike «blant annet for Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)».

– Norge har ikke bare feilaktig dømt meg, men også gjentatte ganger nektet å rette opp feilen. Det er 19 år siden EMK dømte Norge, det er helt grotesk at vi igjen og igjen har møtt på en mur i våre forsøk på å gjenoppta den sivile saken, skrev fetteren i en SMS til NRK.

Selv om han var lettet for at han og familien har fått medhold i saken, forteller han at det aldri vil gjøre opp for de siste 25 årene.

– Dette har ødelagt en storfamilie og også påført meg enormt stor skade. Jeg kommer aldri til å få de siste 25 år tilbake, men håper i det minste denne dommen medfører endringer som ser til at noe slikt aldri kan skje igjen.