Etter over fem tiår med musikk, hundrevis av konserter og en karriere som har rørt hele Norge, forteller Åge Aleksandersen (76) nå om sine mørkeste minner. I den nye boka «Lørdagsbarn» deler trønderrock-legenden historien bak noen av sine mest personlige sanger – og spesielt én låt har et vondt minne som bakteppe.
I samarbeid med forfatter Levi Henriksen forteller Åge at låta «Lørdagsbarn» er basert på opplevelser fra barndommen – der han som liten gutt hørte faren mishandle moren.
– Når jeg ligger utafor soverommet og hører mora mi … jeg ber og håper hun overlever. Så får jeg ikke noe svar fra Gud. Men kanskje jeg fikk et svar likevel, sa Åge stille under boklanseringen hos Gyldendal.

Låten, som mange omtaler som en av hans mest gripende, handler om redselen, hjelpeløsheten – og håpet midt i frykten.
Til Dagsavisen fortalte Åge allerede i 2008 at sangen handler om de vonde minnene han bar med seg:
– «Lørdagsbarn» handler om å være liten og redd, og frykten for at faren min skal komme hjem og slå mora mi. Jeg lå der og kunne ikke gjøre noe, jeg var for liten, sa Åge den gangen.
Han la også til:
– Og det verste med å ligge der er at du tror du er den eneste i verden som har det sånn. Men det er du jo ikke. Dette er noe som skjer mange barn også i dag. Og kanskje denne sangen kan hjelpe noen.

Forholdet til moren, Inger, beskriver han som sterkt og nært. Hun gikk bort i 2021, 93 år gammel. I boka og under lanseringen snakket Åge varmt om hvordan hun alltid var hans støttespiller, også gjennom de tøffeste årene.
Han har tidligere skrevet i omslagsheftet til albumet «Katalysator»:
«Barndommen er det fengselet man ikke kan flykte fra, den dommen man ikke kan appellere.»
Tidligere i høst satte Åge punktum for sin store avskjedsturné med Sambandet. Den siste konserten på Lerkendal stadion ble en følelsesladet kveld – og starten på et nytt kapittel.
Selv om turnéen er over, har han ingen planer om å legge gitaren på hylla.
– Jeg vil gjøre flere konserter i konserthus og kulturhus, og så har jeg prosjekter med Gunnar Pedersen og Trondheimsolistene. Jeg må nok ha fri i 14 dager av og til, men ellers skal jeg stå på, sa han til Gyldendal.
Etter et langt liv i rampelyset fortsetter han å skrive, reflektere og dele musikken som har formet generasjoner.