Alarmerende funn om langtidsplager etter Covid-19

747

Å være sengeliggende under koronainfeksjon henger sammen med alvorlige langtidsplager.

Forskere har kartlagt forekomsten av langvarige plager hos voksne inntil to år etter koronainfeksjon. De med mest alvorlig sykdomsforløp, målt gjennom antall dager man er sengeliggende etter COVID-19 smitte, ble hardest rammet.

Hos personer som ikke hadde vært sengeliggende i det hele tatt under sykdomsforløpet, fant ikke forskerne noe økt forekomst av langvarig covidsymptomer.

I en ny omfattende studie publisert i tidsskriftet The Lancet Regional Health – Europe, har forskere fra Universitet i Island, Karolinske Instituttet, Universitetet i Oslo og Rikshospitalet i København undersøkt forekomsten av langvarige plager hos personer med ulik alvorlighetsgrad av COVID-19 sammenlignet med personer uten bekreftet COVID-19-smitte.

De som var sengeliggende i mer enn sju dager fikk

Av de 65 000 studiedeltakerne fikk om lag 22 000 en COVID-19-diagnose i perioden. Og rundt en tidel var sengeliggende i minst syv dager. Forekomsten av langtidssymptomer som kortpustethet, brystsmerter, svimmelhet, hodepine og lav energi/tretthet var 37 prosent høyere hos de som fikk en COVID-19-diagnose sammenlignet med de som ikke fikk det.

Deltakerne som var sengeliggende i minst syv dager hadde den høyeste forekomsten av alvorlige symptomer, mer enn dobbelt så høy sammenlignet med personer som ikke hadde blitt diagnostisert med COVID-19. De sengeliggende hadde også flest vedvarende symptomer over tid:

­­­­– Vi fant at antall dager man er sengeliggende under sykdomsforløpet, særlig de som var sengeliggende i mer enn sju dager, hadde høyest forekomst av langvarige fysiske plager, opptil to år etter de først hadde blitt smittet av koronaviruset, sier psykolog og PhD-stipendiat Omid V. Ebrahimi ved Universitetet i Oslo og Modum Bad.

Ebrahimi var en av studiens førsteforfattere. Han legger til:

– Personer som ikke var sengeliggende i det hele tatt under infeksjonen, viste ingen forskjell i langvarige fysiske symptomer sammenlignet med personer som ikke hadde blitt diagnostisert med COVID-19 i det hele tatt.

Symptomer kan måtte følges opp over lang tid

– Langvarig COVID har blitt et folkehelseproblem fordi store deler av verdens befolkning har blitt smittet. Resultatene våre viser de langvarige helsekonsekvensene av pandemien, og fremhever hvor viktig det er å overvåke fysiske symptomer opptil to år etter diagnosen, spesielt hos personer som har opplevd alvorlig COVID-19 sykdomsforløp, sier PhD-stipendiat Emily Joyce ved Institutt for miljømedisin ved Karolinska Institutet.

Forskerne vil fortsette å vurdere de langsiktige helseeffektene av koronapandemien. Flere prosjekter er i gang, inkludert studier om hvordan COVID-19 har påvirket kognitive funksjoner, som hukommelse og mental helse, i tillegg til hvordan sosial isolasjon har påvirket eldre.