Alba har Downs syndrom og ble forlatt etter fødselen – 20 familier takket nei før denne mannen adopterte henne

For de fleste vil det å få barn være det største man opplever. Men moren til lille Alba valgte det utenkelige etter fødselen. Hun ville ikke ha barnet som ble født med Downs syndrom.

I tiden etter fødselen ble det jobbet iherdig med å finne adoptivforeldre til jenta. Over 20 familier ble forespurt, men samtlige sa nei. Nå viser Luca og Alba hva ubetinget kjærlighet er.

Luca Trapanese hadde lenge drømt om å bli far. For mannen som er homoseksuell fremsto adopsjon som eneste mulighet.

Måtte adoptere handikappet barn

I Italia hvor Luca kommer fra er det spesielt vanskelig å få lov til å adoptere et barn dersom man er homoseksuell. Luca ble til slutt godkjent som adoptivfar, men det var på én betingelse – han ble satt bakerst i køen og fikk bare lov til å adoptere et barn med handikap eller adferdsproblemer.

Det betydde ingenting for Luca.

– Jeg ønsket å adoptere et barn, uansett om det var handikapet sier han til BBC.

Etter måneder med venting kom det en forespørsel til Luca. Han kunne få adoptere den 13 dager gamle jenta Alba.

Jenta hadde Downs syndrom og familien hadde ønsket å adoptere henne bort like etter at hun ble født. Over 20 familie var allerede forespurt, men alle hadde takket nei, skriver BBC.

Luca nølte ikke et sekund da han fikk forespørselen. Han dro rett til sykehuset og traff den lille jenta som smeltet hjertet hans fra første blikk. Fra det øyeblikket var han pappaen til Alba.

Nå er Alba 8 år, og forholdet mellom henne og pappaen har fått oppmerksomhet over hele verden. Luca forteller at han har fått verdens beste datter. Hun har en sterk personlighet, elsker å være sosial og får lett venner.

«Vår historie avkrefter mange stereotyper om farskap, religion og familie. Det var ikke meningen. Dette er bare vår historie,» skriver Luca på Facebook.

Etter at historien om Luca og Alva ble kjent over hele verden har de stilt opp i en rekke intervjuer og medier. I mai 2022 publiserte Luca en oppdatering med bilder av de to hvor han skrev:

«Etter vårt intervju med Uno Mattina tok vi en vakker tur i skogen nær hjemmet, like før du kommer til den gamle landsbyen Carangi.
La oss håpe at vi begynner å revurdere skjønnhetene i regionene våre og elske landet vårt mer som et sted hvor vi kan tilbringe feriene.» 

Og denne måneden kunne Luca avsløre at han har skrevet bok. Boka introduserer han slik:

«Etter at bestemor Florinda dør, ankommer jeg og datteren min, Alba, det store familiehuset blant åsene i Lucania. Vi vender tilbake dit for å åpne det, rydde det – og fremfor alt for å finne ut hva vi skal gjøre med det.

Men det huset er ikke bare vegger og rom: Hvert eneste sted rommer et fragment av minner, hver gjenstand forteller en del av livet til en kvinne som elsket intenst og som alltid kjempet for det hun trodde på.

Florinda adopterte meg da jeg allerede var en voksen mann, omtrent samtidig som jeg selv holdt på å adoptere Alba. To valg drevet av ren kjærlighet, som over tid har skapt en sterk parallell mellom oss.

I stillheten i dette huset, fylt av minner, setter Alba og jeg sammen trådene i en felles skjebne: skjebnen til mennesker som har valgt hverandre. For familien, har jeg lært på kroppen, er ikke noe man arver – den er noe man bygger.

Slik forteller jeg historien min som sønn og som far, med et språk som springer ut av behovet for sannhet, for å minne oss om at kjærligheten ikke trenger lover for å være ekte, og at ekte bånd fortsetter å leve – også i fraværet.»

Ubetinget kjærlighet har ingen grenser – det er Luca og Alba perfekte eksempler på! Del gjerne historien for å gi denne pappaen den respekten han fortjener!