Etter dokumentaren om «Bamsegutt» har det stormet rundt de journalistiske metodene som er gjort i serien. Mens mange er begeistret for de følelsesladde programmene til Strømøy, har arbeidsmåtene hans også tidligere blitt kritisert en rekke ganger.
Styreleder i UTAD, en organisasjon for utenlandsadopterte, Angelica Bråten, har vært kritisk til «Tore på sporet» i lengre tid.
På organisasjonens Facebook-side deles et innlegg der de skriver at «Tore Strømøy har tidligere fått kritikk for sin arbeidsmåte. Det har vært deltakere i Tore på sporet som har gitt tilbakemelding på at de ikke har opplevd seg godt nok ivaretatt, eller at deres opplevelse har blitt klippet på en annen måte enn deres opplevelse for å passe narrativet Tore Strømøy ønsker. Veldig likt det som kom frem nå nylig om Bamsegutten, der informasjon holdes tilbake for å øke sympati. (Kan det se ut som)»
En av de som har hatt ubehagelige opplevelser er Aleksander. 34-åringen som er adoptert fra Colombia var kun 16 år da «Tore på sporet» tok kontakt. Aleksander, som har delt historien sin med TV 2, sier at Tore Strømøy kunne fortelle at han hadde funnet Alexander Todnems biologiske mor i Colombia.
Ble tilbudt å møte biologisk mor han aldri hadde søkt etter
– Jeg hadde aldri hatt noe ønske om å finne mitt biologiske opphav, det visste også mine foreldre her i Norge, og plutselig fikk jeg den telefonen. Det var veldig rart, sier han til TV 2.
Mens Aleksander og familien var på vei til studio i Marienlyst for å treffe Aleksanders biologiske mor for første gang, viste det seg at dokumentasjonen på at Aleksander var stjålet fra henne som baby ikke holdt vann.
– Programmet ble noe helt annet enn det vi ble forespeilet. Jeg vet ikke om vi hadde gjort dette en gang til, når vi ser hva som ble ut av det, sa adoptivmoren til VG etter programmet i 2006.
I etterkant har adoptivmoren tenkt mye på hvordan sønnen opplevde det hele. Han var 16 år gammel da han ble flydd til Oslo og det ifølge Aleksander var åpenbart at produksjonen ville vente med gjenforeningsøyeblikket til de kunne få det foran studiokameraene og publikum.
– De gjorde dette for å lage god TV, for å få gode seertall, selv om det gikk på bekostning av andre, sier han idag.
Fikk vite han var «stjælt» på NRKs nettsider
VG fortalte historien om hvordan Aleksander som den gang var en 16 år gammel gutt, selv fikk først høre om påstandene om at han skulle ha blitt stjålet som baby gjennom NRKs nettsider.
– Han kom hjem fra en ungdomsklubb om kvelden, og hadde hørt om teksten som lå ute på internett fra noen kamerater. Det var ikke noe greit for han, forteller moren til avisa.
Aleksanders adoptivforeldre er ikke de eneste som stilte seg kritisk til fremgangsmåten. Adopsjonsforum og Pressens Faglige utvalg stilte seg kritiske til måten Aleksander ble behandlet på i 2006.
– Vær varsom-plakaten og alle øvrige presseetiske normer gjelder for alle former for journalistikk, også for underholdningsjournalistikken. Kravet til kildekritikk må være minst like sterkt her. I saker som i så stor grad berører enkeltmennesker bør det utvises stor varsomhet i alle ledd, sa daværende generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, til VG.
Med saken om «Bamsegutt», har flere av innvendingene mot denne journalistikken igjen boblet opp igjen.
«Underholder med fundamentale svik»
Det begynte med at fjernsynsanmelder Per Jon Odéen plutselig ikke klarte mer: «Dette er programmet der selv det groveste svik mot barn blir foredlet til en vakker handling», skrev han. Dessuten er «Tore på sporet» med på å «legitimere en ekkel og følelsesladet kikking inn i vanlige menneskers privatliv».
Linjene er hentet fra Stavanger Aftenblad i 2002.
— At ikke folk brekker seg over grandiosaen når «Tore på sporet» herjer med folk, er mer enn jeg kan forstå, sa Siren Sundland som den gang var redaksjonsmedlem og paneldeltaker i Mediemenerne.
Hun mente at det var på høy tid at noen tar et oppgjør med «det norske hjemmekoshelvete, der man lar seg underholde av fundamentale svik».
Null oppfølging
Som UTAD forteller «Modige Aleksander har prøvd å si ifra tidligere om at produksjonen Tore på sporet jobbet uetisk. Han er en av de adopterte som satt igjen med ubehag og opplevelse av å ha blitt brukt kun som middel for seertall, for å så bli satt til siden. Han var 16 år, og hadde ingen forutsetninger for hva hele den reisen som ble satt i gang kunne gjøre med han».
Når han nå, mange år senere kontaktes av TV 2, forteller han at han – i tillegg til å ha blitt ringt opp med et tilbud om å møte sin biologiske mor uten å ha hatt noe ønske om det – at han også er kritisk til hvordan NRK og Strømøy håndterte saken i etterkant, særlig med tanke på hvor store konsekvenser dette fikk for ham og familien.
– Det har vært null oppfølging, verken foreldrene mine eller jeg har fått en telefon eller en mail, sier Aleksander til TV 2.
I dag har ikke Aleksander kontakt med den biologiske moren.