Eivind Skår Ertesvåg 
Historien om Alex Lewis både ryster og inspirerer mennesker over hele verden.
Alexs ekstraordinære prøvelser begynte i november 2013, da han først trodde han hadde en vanlig forkjølelse. Fem uker senere lå han i koma og de viktigste organene i kroppen begynte å svikte.
Det viste seg at mannen i 30-årene hadde fått Streptokokk A-infeksjon. Ifølge FHI forekommer bakterien normalt på hud og i svelget uten å forårsake plager, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå livstruende infeksjon.
Hos Alex ble det virkelig en livstruende infeksjon. Legene ga han bare tre prosent sjanse til å overleve.
Alex var i koma i en uke. Han klarte seg, men dette var bare begynnelsen. Bena og armen var smittet, og for å stoppe bakterien fra å spre seg, måtte de amputeres. En del av ansiktet hans måtte også fjernes.
«Jeg kan huske at jeg så beina på sykehuset og hvordan de ble svartere og svartere,» sier han.
«Mørket krøp opp mot midjen. Jeg husker ikke at jeg så den venstre armen min i den tilstanden, men jeg kan huske bena mine helt svart.»
Etter mer enn seks måneder på sykehus og 18 operasjoner begynte Alex, fra Hampshire, den lange veien tilbake til livet.
Livet som plutselig ble snudd på hodet
Alex husker alt som skjedde gjennom sykdomsforløpet og uten spor av selvmedlidenhet. En dag hadde han forkjølelse; 10 dager senere hadde beina blitt amputert fra lårene, venstre arm var også borte, og ansiktet var ikke til å kjenne igjen etter operasjonen. Han var så forandret at sønnen Sam var for redd for å komme i nærheten av ham.
I flere måneder kjempet kirurger for å redde og gjenoppbygge Alexs høyre arm. Det ble sett på som helt avgjørende å redde en arm, for at Alex skulle kunne ha et noenlunde selvstendig liv i fremtiden. Men til slutt, våren 2014, måtte armen amputeres fra albuen. En ung, aktiv mann som elsket friluftsliv hadde blitt fullstendig immobilisert.
Slik så Alex ut før sykdommen:
Nektet å gi opp
Tenk deg en slik skjebne. Du mister både armer og ben, ansiktet ditt er så forandret at selv ikke barna kjenner deg igjen lenger. Men for Alex var det aldri et tema å gi opp.
Alex er 36 nå, kona Lucy er 42. Sønnen Sam er fem. Gjennom to hele år har filmskaperen Leonardo Machado fulgt dem for å dokumentere livet etter sykdommen. Dokumentaren «The Extraordinary Case of Alex Lewis» kan du se i bunnen av denne artikkelen.
Dokumentaren skjuler ikke de vanskelige dagene og stundene for Alex, spesielt kampen for å bruke proteser, men det som skinner gjennom er styrken i parets forhold og Alexs endeløse optimisme for livet.
«Da jeg fikk beskjed om at jeg skulle miste venstre arm, ble jeg stum,» sier han. «Jeg kunne forstå når de sa: ‘Hvis vi ikke tar din venstre arm, vil bakteriene nå hjertet og du kommer til å dø.»
Den virkelige kampen er imidlertid å opprettholde forholdene til alle dem rundt deg. Hvordan reagerte venner og familie?
«Noen mennesker orket ikke å komme for å se meg i starten,» minnes han.
«Noen måtte vente lenge; andre hoppet i det. Det forsto jeg. Visuelt var det en enorm forandring. Men mentalt var jeg fortsatt Alex, og det at jeg på en eller annen måte hadde opprettholdt en sans for humor gjennom det hele hjalp. Jeg kunne fremdeles prate med dem om familien deres, barna deres, hva de gjorde på jobben. Rommet vårt på Salisbury sykehus var preget av humor.»
Listen
Helt i begynnelsen laget Alex og kona en liste over fordeler og ulemper med det nye livet. «Det var ganske morsomme ting vi kom frem til,» sier Lucy. Reise var et pluss. «Fordi du får prioritert behandling overalt. Det er enorme fordeler med dette.»
Å le i møte med det vanskelige var en bevisst taktikk. «Det var en del av overlevelsesteknikken vår å komme oss gjennom perioden,» sier Alex.
I videoen nedenfor kan du se den ekstraordinære dokumentaren om Alex og hvordan en bakterie snudde livet opp-ned. Jeg må ærlig si at denne mannen er noe av de mest inspirerende jeg har sett før. Du må gjerne dele historien hans om du ble like imponert som meg.
