Allerede da narkosen begynte å virke visste Alexander at han hadde tatt feil beslutning. Noen timer senere var den kjønnskorrigerende operasjonen et faktum.
– Min tanke rundt det her er at det er veldig viktig å fortelle en historie om hvor galt det kan gå, sier Alexander Linkowski (30) til Telemarksavisa (TA).
I 2014 satte programmet «Født i feil kropp» søkelyset på barn og unge i Norge som identifiserer seg som transpersoner. En av dem var Emma Ellingsen, som allerede som niåring visste at hun var transperson. I senere tid har Emma Ellingsen fått gjennomført kjønnskorrigerende operasjon.
Og mens dette er veldig riktig for noen, har det den senere tiden også kommet historier fra noen som opplever at de tok feil valg.
Alexander skiftet kjønn som 18-åring. I dag er han 30. Han har angret hele tiden. Han var mindre enn de andre guttene og ble mobbet på skolen fordi han var spinkel. Guttene i den polske bygda der han vokste opp kalte ham «homo», noe han ikke er, og sa at han ikke var en «ekte» mann.
Etter hvert utviklet Alexander et hat mot egen kropp. Som 15-åring konsulterte han ulike fora på internett. Her så han flere innlegg fra personer som hadde byttet kjønn, og hadde fått et bedre liv.
Tankene til Alexander gikk fort fra å tenke at han kanskje var trans, til å tenke han burde vært født kvinne – til han skulle bli en kvinne.
Da han som 16-åring flyttet til Skien ga mobbingen seg. Tankene om kjønnsidentitet ble færre. Men han beskriver seg som sta, og hadde bestemt seg.
Han ble avvist av helsevesenet i Norge, men dro til Polen og startet på hormoner. Etter å ha levd som transkvinne i Norge i ett år ble han henvist av en norsk lege til en kirurg i Thailand.
Operasjonen kostet 40 000 kroner. Tre år etter han hadde tatt den kjønnskorrigerende operasjonen sluttet han på østrogenhormonene. Men han tør ikke operere underlivet tilbake. Han definerer seg som en mann.
Over 93 000 personer fra hele verden har sett videoen hans på YouTube, der han forteller om prosessen. Han får en rekke henvendelser fra folk som angrer men ikke har noen å snakke med. Nå vil han starte en organisasjon som først og fremst skal jobbe for at slike situasjoner ikke oppstår.