Marte Frimand 
Vi er inne i den siste skoleuken før juleferien begynner. En av de siste dagene er det, tradisjonen tro, skolegudstjeneste i kirka. Alle elever har fått med seg et skriv hjem, der foreldrene skal krysse av om barnet skal i kirka eller om det skal ha et alternativt juleopplegg på skolen.
«Min yngste sønn er oppkalt etter Olve på Egge, og til uken, på en av årets siste skoledager før den etterlengtede juleferien, sitter han sammen med klassekompisene sine på benken i sin barndoms kirke», skriver Hans Petter Sjøli i ett innlegg i VG.
«Ikke fordi han har fått en kristen oppdragelse, langt der i fra, men fordi norske unger anno 2019 har noe å lære av å gå i kirken, mumlesynge med på de fine julesangene og høre presten forrette over juleevangeliene. Akkurat slik vi og de før oss lærte av det», skriver han videre.
Delte meninger om barna bør delta
Hans Petter husker selv sine barndoms skolegudstjenester med stor glede:
«Vi var stinne av forventninger før juleferien, og fikk attpåtil lov til å ha med oss brus og godtepose på siste skoledag, før vi avsluttet i kirken, noe vi for å tøffe oss sa at vi grudde oss til, men som ble en sentral bestanddel i overgangen fra hverdag til høytid. Den gangen var det dessuten alltid kaldt og masse, masse snø», skriver han.
Videre viser han til debatten som alltid dukker opp i adventstiden, om barna bør delta på julegudstjenesten eller ikke.
«Torsdag denne uken rykket Unge Venstres leder ut og advarte mot vederstyggeligheten. «Man må slutte å prakke på elevene religionsutøvelse i skoletiden», lød det fra Sondre Hansmark, som om det er det som skjer. Hansmark fikk støtte fra Dagens Næringsliv, som på lederplass argumenterte i tråd med Bjørnstjerne Bjørnsons ord: «Her kjempes for et prinsipp, høyere enn Mount Everest!»
Handler om fellesskap, ikke bare religion
«Mitt håp er uansett at norske foreldre ikke overdriver farene ved å sende de små til kirken før jul, og lar dem ta del i ritualet, uansett religiøs eller ikke-religiøs overbevisning. For ingen har vondt av å slite kirkebenken med jevne mellomrom før man igjen slippes ut på banen i livets kamp. Ikke minst i den oppdragende fasen av spillet», skriver Hans Petter, før han avslutter:
«For som Ap-politikeren og muslimen Masud Gharahkhani sier: «Det handler ikke først og fremst om religion. Skal vi ha et fellesskap, så tror jeg det er viktig at man får mulighet til å delta på felles arenaer som julegudstjenesten.»
Hva mener du? Bør elevene bli med på skolegudstjenesten før jul? Eller bør de få slippe?