For mange føles det som i går. Men nå står den ikoniske Sony Discman plutselig bak glass på museum – som et historisk objekt fra en svunnen tid.
Den bærbare CD-spilleren som dominerte tenåringsrom, skolebusser og joggeturer på slutten av 90-tallet og starten av 2000-tallet, har nå offisielt blitt et museumsgjenstand.
Og reaksjonene lar ikke vente på seg.
Alle hadde en Discman
Hvis du vokste opp på 90- eller 2000-tallet, husker du det garantert:
CD-mapper fulle av brente album. Ledningshodetelefoner som alltid floket seg. AA-batterier i sekken. Og den evige frustrasjonen når CD-en hoppet hvis du gikk litt for fort.
Sony lanserte Discman allerede i 1984, som en videreføring av den legendariske Sony Walkman. Men det var først rundt årtusenskiftet at produktet virkelig eksploderte i popularitet.
På den tiden dominerte CD-er hele musikkmarkedet.
Musikken fra en hel generasjon
Rundt år 2000 ble det solgt omtrent 2,5 milliarder CD-plater globalt hvert eneste år.
Tenåringer over hele verden hørte på artister som Linkin Park, Blink-182 og No Doubt gjennom små portable CD-spillere.
Anti-skip-teknologi gjorde det mulig å gå rundt med musikken i lomma uten at sangene hakket hele tiden – selv om alle som hadde en Discman vet at det fortsatt skjedde ganske ofte.
Så kom iPoden – og alt forsvant
Men teknologien beveget seg raskt.
Bare få år senere dukket MP3-spillere opp, før Apple iPod nærmest tok over verden over natten.
Plutselig trengte ingen lenger CD-er, CD-mapper eller ekstra batterier.
Discman-en ble gradvis glemt i skuffer, kjellere og loft.
Nå står den altså på museum – side om side med annen teknologi som en gang føltes toppmoderne.
Folk føler seg plutselig gamle
På nettet har mange reagert med vantro etter å ha sett bildene fra utstillingene.
For dem som vokste opp med Discman føles det nemlig ikke som «historie» ennå.
Likevel er det akkurat det det har blitt.
Og kanskje er det nettopp derfor bildene vekker så sterke følelser hos så mange.
