Eivind Skår Ertesvåg 
Vi kjenner alle den personen som alltid kommer for sent, uansett hvor viktig avtalen er. Kanskje er du selv den personen? Mens det kan være fristende å tenke at kroniske forsinkelser skyldes latskap eller mangel på respekt, sier ekspertene at det faktisk ligger mye mer bak. La oss dykke ned i de overraskende årsakene til hvorfor noen alltid løper etter klokka!
Det handler ikke om uhøflighet
Ifølge psykolog og tidsstyringsekspert Dr. Linda Sapadin er kronisk forsinkelse sjelden et resultat av bevisst uhøflighet eller latskap. Mange som alltid er sent ute, ønsker faktisk desperat å komme tidsnok, men klarer det bare ikke. (Kilde: «How to Beat Procrastination in the Digital Age» av Dr. Linda Sapadin)
Optimister
Noen mennesker er evige optimister når det kommer til tid. De tror de kan presse inn «bare én ting til» før de må gå, og undervurderer konstant hvor lang tid oppgaver tar. Disse overplanleggerne har ofte en fullstappet timeplan og sliter med å si nei, i frykt for å gå glipp av noe spennende (ja, FOMO er ekte!).
Den pratsomme tidsreisen
Er du typen som elsker en god prat? Ifølge psykoterapeut Somia Zaman er sosiale sommerfugler mer utsatt for å komme for sent fordi samtalene deres ofte varer lengre enn planlagt. De mister rett og slett oversikten over tiden når de er engasjert i interessante diskusjoner.
Prokrastinering og perfeksjonisme
Kronisk forsinkelse kan også være knyttet til prokrastinering. Noen utsetter oppgaver fordi de er engstelige for resultatet eller frykter at det ikke blir perfekt nok. Denne «alt eller ingenting»-tankegangen kan føre til at de stadig havner bakpå.
Nevrologiske faktorer
Personer med ADHD eller autismespekterforstyrrelser kan ha utfordringer med tidstyring og organisering. Det er ikke mangel på vilje, men hjernen deres er rett og slett ikke programmert for å håndtere tid på samme måte som andre. (Kilde: Norsk Psykologforening)
Oppvekst og vaner
Din holdning til tid kan være formet av oppveksten din. Hvis foreldrene dine alltid var for sene, kan dette være en vane du ubevisst har tatt med deg. Alternativt kan det motsatte være tilfelle: Hvis du vokste opp med strenge tidsfrister, kan du enten bli superpunktlig eller opprøre mot det ved å være sen.
Selvoppfyllende profetier
Noen aksepterer rett og slett at de «alltid er for sene» og gjør det til en del av identiteten sin. Når venner og familie forventer at de skal komme for sent, føler de mindre press for å endre atferden sin.
Angst og overveldelse
For noen er forsinkelse et symptom på underliggende angst eller depresjon. Overgangen mellom oppgaver kan føles overveldende, og det å komme seg ut av døren blir en stor mental barriere.
Hva kan gjøres?
Hvis du kjenner deg igjen, er det flere strategier du kan prøve:
- Erkjenn problemet: Første steg er å innse at det er et mønster som kan endres.
- Planlegg buffer-tid: Legg inn ekstra tid i timeplanen din for uforutsette hendelser.
- Sett realistiske mål: Ikke prøv å presse inn for mange oppgaver på kort tid.
- Endre tankesettet: Bytt ut «men» med «og» i unnskyldningene dine. For eksempel, i stedet for å si «Jeg ville komme tidsnok, men jeg ble distrahert», si «Jeg ville komme tidsnok, og jeg ble distrahert, så jeg må planlegge bedre neste gang.»
Neste gang en venn kommer for sent, husk at det kanskje ikke handler om uhøflighet. Litt forståelse kan gå langt, og kanskje kan du til og med hjelpe dem med å finne bedre strategier for tidstyring.
Så, er du klar for å ta kontroll over klokka? Eller i det minste forstå hvorfor den alltid løper fra deg!