Et alvorlig sykt barn under 12 år fikk mot slutten av 2025 aktiv dødshjelp i Nederland. Det er første gang et slikt tilfelle er kjent siden landet åpnet for aktiv dødshjelp til barn mellom ett og 12 år i 2024.
Opplysningene kom frem da Nederlands helseminister Sophie Hermans la frem en årsrapport for parlamentet denne uken.
Barnets alder, kjønn og diagnose er ikke offentlig kjent.
Første kjente tilfelle etter lovendringen
Nederland har i mange år hatt en av verdens mest omtalte lovgivninger rundt aktiv dødshjelp. Landet ble i 2002 det første i verden til å legalisere aktiv dødshjelp for personer med uhelbredelig sykdom, under strenge vilkår.
Før lovendringen i 2024 var aktiv dødshjelp i Nederland mulig for nyfødte og for personer over 12 år, dersom strenge medisinske og juridiske krav var oppfylt.
Med endringen ble ordningen utvidet til også å kunne gjelde barn mellom ett og 12 år i helt spesielle tilfeller.
Ifølge nederlandske myndigheter er det nå registrert ett slikt tilfelle. Dette rapporterer The Telegraph.
Må være uutholdelig lidelse
Reglene i Nederland beskrives som svært strenge. Aktiv dødshjelp til barn i denne aldersgruppen kan bare vurderes dersom barnet er alvorlig og uhelbredelig sykt, lider uutholdelig og det ikke finnes utsikt til bedring.
Beslutningen skal tas i samråd med foreldrene og medisinske fagpersoner. Saken blir også gjennomgått av et uavhengig utvalg som fører tilsyn med sene aborter og medisinsk assistert død blant barn.
Da ordningen ble innført, ble det anslått at det kunne bli snakk om rundt fem til ti tilfeller i året. Nå er det altså første gang et tilfelle er registrert.
Skaper sterke reaksjoner
Aktiv dødshjelp er et av de mest følsomme og krevende spørsmålene i moderne medisin og etikk. Når saken gjelder barn, blir debatten enda mer betent.
For noen handler dette om å hindre uutholdelig lidelse hos barn som ikke kan bli friske. For andre handler det om hvor grensen skal gå når samfunnet åpner for at liv kan avsluttes med medisinsk hjelp.
Det finnes ingen enkle svar i en sak som dette. Derfor er det også viktig å omtale den med varsomhet.
Sosialnytt har tidligere skrevet om 25 år gamle Noelia Castillo Ramos, som fikk innvilget aktiv dødshjelp i Spania. Den saken skapte også sterke reaksjoner, fordi familien var dypt splittet i synet på beslutningen.
Vi har også omtalt historien om Frida, som fulgte sin ALS-syke mor til dødsklinikken i Sveits.
Ikke lovlig i Norge
I Norge er aktiv dødshjelp og assistert selvmord ulovlig og straffbart.
Store medisinske leksikon skriver at det å ta livet av en annen person med personens samtykke, eller å medvirke til at noen tar sitt eget liv, er ulovlig etter straffeloven.
Debatten dukker likevel jevnlig opp også her hjemme. Den handler ofte om alvorlig sykdom, selvbestemmelse, lindrende behandling og hvor langt helsevesenet skal kunne gå når et menneske lider.
Men norsk lov er tydelig: Aktiv dødshjelp er ikke tillatt.
Et vanskelig etisk spørsmål
Saken fra Nederland vil trolig føre til ny debatt i flere land. Den berører spørsmål mange synes er nesten umulige å ta stilling til: barns lidelse, foreldres rolle, legenes ansvar og samfunnets grenser.
Samtidig er det viktig å skille mellom aktiv dødshjelp og lindrende behandling. Ved alvorlig sykdom kan pasienter få smertelindring og palliativ behandling, men det er noe annet enn aktivt å avslutte livet.
Det nederlandske tilfellet er derfor ikke bare en medisinsk sak. Det er også en sak om lovverk, etikk og hvor ulike land trekker grensene ved livets slutt.
