Eivind Skår Ertesvåg 
Da Andreas Agasøster (28) var 14 år gammel, fikk han en lillesøster med Downs syndrom og hjertesykdom. Det ble et vendepunkt. For mens andre ungdommer drømte om teknologikarrierer og høye lønninger, vokste det fram et ønske i ham om å jobbe for dem som står midt i livets mest sårbare øyeblikk.
– Jeg vil at jobben min skal gi meg noe. Det må bety noe å stå opp om morgenen, sier han til Dagbladet.
En av de aller ytterst få
Til sommeren fullfører han utdanningen som jordmor – og blir en av bare 0,1 prosent menn i yrket. Faktisk finnes det i dag færre mannlige jordmødre enn det finnes menn som er strikkehåndverkere i Norge.
– Jeg heter Agasøster, så jeg kan like gjerne bli jordmor, spøker han.
Han er den eneste mannen i klassen – og kjenner ingen andre mannlige jordmødre. Likevel møter han overveldende støtte fra både gravide og kolleger.
– Det handler ikke om hvem du er, men hvordan du er, sier han.
En jobb med mening
For Andreas er det ikke tilfeldig at han valgte dette yrket. Minnet om søsterens fødsel og familiens møter med helsevesenet ble avgjørende.
– Jeg vil hjelpe familier til å få den støtten og tryggheten de trenger, sier han.
Han er for tiden aktuell i NRK-serien Barnesykehuset, hvor seerne får følge ham gjennom studiene og praksisen. I løpet av utdanningen skal han delta i rundt 70 fødsler.
– Å bli filmet mens man er usikker student og samtidig evaluert – det var tøft. Men jeg gjorde det for å vise andre gutter at dette også er noe for dem, sier han.
«Jordmor» er mer enn et ord
Selv med debatten rundt kjønnsnøytrale titler, mener Andreas at begrepet «jordmor» skal bestå.
– Det handler ikke om kjønn. Det handler om rollen – å løfte barnet fra jord til mor. Den tittelen skal få stå, slår han fast.
Den Norske Jordmorforeningen støtter ham, og ser ingen gode alternativer til dagens yrkestittel. Samtidig ønsker de flere menn velkommen i yrket.
– Det er en variert, selvstendig og utrolig viktig jobb. Vi trenger flere mannlige søkere, sier politisk leder Lena Henriksen.
Et rop om mer forskning på kvinnehelse
Andreas håper at flere vil følge i hans fotspor – og bidra til et mer mangfoldig og styrket fødetilbud.
– Jo flere vi er, jo mer får vi gjort. Forskning på kvinnehelse og fødsler er grovt underprioritert, sier han.
For ham handler det om noe langt større enn bare en jobb:
– Når jeg går hjem fra jobb, kjenner jeg på en ekte følelse av å ha vært til nytte. Det finnes ikke noe mer meningsfylt.
