Anne C. Olsen 
For tidligere langrennsløper Anette Bøe var livet i flere år preget av sykdom. Nå nyter hun livet nær naturen.
– Når du har vært dødssyk slik som meg, får du et annet perspektiv på livet. Man må leve mens man kan, sier tidligere langrennsløper Anette Bøe til VG.
Hun har byttet ut bylivet og flyttet til fjells med kjæresten Hans Petter Myhre.
Sykdom og død har preget Anette Bøes liv de siste årene. Hun har tidligere vært åpen om sterke tinnitus-plager. Og hun var døden nær da hun fikk spondiosditt.
RELATERT: Marit Bjørgen er bekymret for langrennssportens framtid
– Jeg hadde flaks at jeg overlevde. Jeg fikk blodforgiftning, bakterier i en nakkevirvel, og når den type bakterie går inn i blodet gir det organsvikt. Jeg lå innlagt på sykehus i to måneder, jeg veide under 50 kilo og klarte knapt å løfte en arm. Jeg begynte å trene meg opp igjen med de aller letteste strikkene, sier Anette Bøe i intervjuet med avisen.
Når hun tenker tilbake skjønner hun egentlig ikke at hun orket. Anette jobbet i Seefeld i Østerrike mange vintre, og var helt utslitt.
RELATERT: Øystein Pettersen: – Jeg savner egentlig ingenting
– Nå er jeg glad jeg ikke må jobbe så mye lenger. Men jeg har fått forespørsel om å lede noen skikurs på Geilo i vinter, og kommer til å gjøre det. Jeg håper også å ha noen her i Uvdal. Det er fint med litt ekstra inntekter, sier hun.
Anette Bøe og kjæresten dro opp til hytta midt i september, og blir til våren.
– Vi trenger jo ikke stresse. Jeg var så heldig at jeg kunne slutte å jobbe som 62-åring, så noen ganger blir morgenkaffen og frokosten lang, sier hun og forteller at sykdom og nære venners død har gitt henne et annet perspektiv på livet.
RELATERT: Marit Bjørgen: Trives aller best hjemme med guttene sine
Og hun trives fortsatt aller best slik hele Norge husker henne: Med ski på beina. Så fort muligheten byr seg går hun på ski, jakter og fisker. Kjaæresten er også med på skiturer. Men å skulle holde følge med en langrennsløper som har sanket både OL- og VM-medaljer, og dessuten også stakk av med sammenlagtseieren i verdenscupen i 1985, krever litt drahjelp:
– Når vi går langrenn har vi med Chilli, hunden. Den er sprek, og er trent til snørekjøring. Så vi gjør det ofte slik: Jeg går på ski, Hans Petter holder følge med hjelp av hunden, sier Anette.