Eivind Skår Ertesvåg 
Hver morgen var det samme kamp hjemme hos familien. Selv om frokosten gikk greit og tannpussen var unnagjort, kom det alltid et punkt hvor Buster, da 9 år gammel, gjorde det klart at han ikke ville på skolen. «Jeg vil ikke dra», tryglet han dag etter dag.
Men Anne Melchior Jensen, Busters mor, hadde fått høre at skole var obligatorisk – det var ingen vei utenom. Hun skammet seg over at hun ikke klarte å få sønnen til skolen på vanlig måte, så hun begynte å presse ham.
– Jeg trodde det var det rette å gjøre, innrømmer Anne i dag.
Historien sin forteller hun til magasinet Ude og hjemme.
Å få Buster inn i skolebygget var ofte en utfordring. Mange dager endte med at de satt i bilen på skolens parkeringsplass i timevis. Hun prøvde å overtale ham, lokke med belønninger, og noen ganger truet hun med konsekvenser. Men uansett hva hun gjorde, sa Buster alltid det samme: «Jeg vil ikke. Jeg kan ikke.»
Situasjonen ble stadig verre, og de få gangene Anne klarte å få Buster inn på skolen, var det mot hans vilje. Han gråt og skrek, klamret seg fast til henne mens hun bar ham ut av bilen.
Buster hadde allerede fra 1. klasse gitt uttrykk for at han følte seg annerledes enn de andre barna. Etter hvert som årene gikk, ble det tydelig at noe var galt. I 2. klasse ble han diagnostisert med ADD, og i dag er han også under utredning for autisme.
Men det tok tid før skolen virkelig forsto alvoret. For dem var problemene synlige først i 3. klasse, mens Anne og familien hadde kjempet med dette helt siden han begynte på skolen.
– Det ble sett på som et fraværsproblem, og løsningen de foreslo var å få ham tilbake på skolen, forteller Anne.
Men å presse Buster fungerte ikke, og etter hvert mistet han tilliten til både foreldrene og skolen.
Situasjonen hjemme ble stadig mer bekymringsfull. Buster ble mer innesluttet, og familielivet ble preget av konstant uro.
– Ingen anerkjente hvordan han hadde det, ikke engang vi som foreldre, sier Anne.
– Vi fortsatte å presse ham fordi vi trodde det var det beste.
Når Anne ser tilbake på denne perioden, er det med en følelse av dyp skam.
– Jeg skammet meg over at vi ikke klarte å få ham til skolen, men i dag skammer jeg meg mest over at jeg presset ham når han tydeligvis ikke klarte å gå.
Fikk spesialtilbud
Løsningen kom først da Buster begynte i 5. klasse, da han fikk plass i et spesialtilbud hvor pedagoger og lærere hadde fått spesialopplæring.
– Det var første gang vi fikk høre at vi ikke skulle presse ham, forteller Busters far, Johnny Melchior Nielsen.
– Da vi sluttet å presse, begynte forholdet til sønnen vår å bli bedre.
I dag er Buster 14 år, og selv om han fortsatt sliter med skolevegring, har foreldrene innsett at det viktigste er at han har det bra.
– Selvfølgelig ønsker vi at han skal gå på skolen, men det viktigste er at han er glad og har et godt liv, avslutter Anne og Johnny.
Hva er skolevegring?
Skolevegring er et komplekst problem som kan skyldes en rekke ulike faktorer, inkludert angst, sosiale utfordringer, læringsvansker eller negative opplevelser på skolen. Det er viktig å forstå at skolevegring ikke bare handler om å nekte å gå på skolen, men ofte er et symptom på dypere problemer. Her er noen strategier og tiltak som kan hjelpe når et barn sliter med skolevegring:
1. Tidlig intervensjon
Tidlig innsats er avgjørende. Jo raskere man identifiserer problemet, desto lettere er det å finne en løsning. Det kan være nyttig å snakke med barnet, lærerne og eventuelt en skolepsykolog for å få en helhetlig forståelse av situasjonen.
2. Samarbeid med skolen
Et tett samarbeid med skolen er viktig. Dette inkluderer å involvere lærere, skoleledelsen og andre støttepersoner for å lage en tilpasset plan som tar hensyn til barnets behov. Skolen kan også implementere tiltak som reduserer angst og skaper en mer støttende atmosfære.
3. Profesjonell hjelp
Å søke hjelp fra en psykolog, familieterapeut eller annen spesialist kan være nødvendig, spesielt hvis skolevegringen er alvorlig. Behandling kan inkludere kognitiv atferdsterapi (CBT) for å hjelpe barnet med å håndtere angst og utvikle mer positive tankemønstre rundt skolen .
4. Gradvis eksponering
En gradvis tilbakeføring til skolen kan være nyttig for barn som opplever alvorlig angst. Dette kan innebære å starte med kortere dager eller spesifikke aktiviteter barnet føler seg komfortabel med, og gradvis øke tiden på skolen etter hvert som barnet blir tryggere.
5. Tilrettelegging av læringsmiljøet
Noen barn kan ha behov for spesialtilpasninger i klasserommet, som mindre grupper, ekstra støtte i enkelte fag, eller en tilpasset læringsplan. Tilrettelegging kan bidra til å redusere stress og gjøre skolehverdagen mer overkommelig.
6. Sosial støtte
Det er viktig at barnet føler seg sosialt inkludert. Arbeid med å styrke barnets sosiale ferdigheter og oppmuntre til vennskap kan redusere frykten for å gå på skolen. Det kan også være nyttig å organisere sosiale aktiviteter utenom skoletiden.
7. Hjemmearbeid og struktur
Å etablere en klar struktur og rutine hjemme, med faste tidspunkter for lekser og andre aktiviteter, kan hjelpe barnet med å føle seg mer forberedt og mindre stresset i forhold til skolearbeidet.
8. Fleksibilitet
Vær fleksibel og tilpasset barnets behov. I noen tilfeller kan alternative læringsmiljøer, som hjemmeundervisning eller spesialskoler, være nødvendig.
9. Foreldreopplæring
Foreldre kan også dra nytte av opplæring eller rådgivning for å forstå hvordan de best kan støtte barnet sitt gjennom denne utfordrende perioden. Dette inkluderer å lære hvordan man kan håndtere situasjoner uten å legge for mye press på barnet .
10. Forebygge fremtidige problemer
Det er viktig å jobbe med forebygging, slik at skolevegring ikke blir et langvarig problem. Dette innebærer å adressere barnets bekymringer og bygge opp deres mestringsevner.
Kilder:
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir): Bufdir har informasjon om hvordan foreldre og skolen kan samarbeide for å hjelpe barn som vegrer seg for å gå på skolen. Bufdir – Skolevegring
- Folkehelseinstituttet (FHI): FHI har artikler som omhandler skolevegring og psykiske helseutfordringer hos barn. FHI – Skolevegring
- Barn og unges helsetjenester (BUP): BUP kan bidra med vurderinger og behandling av barn som sliter med skolevegring. BUP – Skolevegring
- Psychology Today: Informasjon om behandling av skolevegring, inkludert kognitiv atferdsterapi (CBT). Psychology Today – School Refusal