Eivind Skår Ertesvåg 
Det regner kraftig. Ikke mye som minner om vår og april i Knarvik. Eller egentlig er det vel dette som er vår på Vestlandet? Vi er på vei til Knarvik dyreklinikk. Lokalisert 25 minutters kjøretur fra Bergen sentrum. Det er vel ikke annet enn å forvente at det regner også her.
Klinikken ligger til slik at man ser den fra hovedveien som går gjennom Knarvik. Et prangende stort skilt forteller oss at vi er på riktig sted. Alt ser normalt ut når vi ankommer dyrlegen. Hyller med dyrefôr og dyreutstyr, resepsjon, operasjonssaler. Joda, dette er en skikkelig dyreklinikk. Skulle ikke alt være normalt da, tenker du kanskje.
Vi er ikke så sikker. Det har seg nemlig slik at Knarvik dyreklinikk har fått med seg at Sosialnytt skriver om saker som skal treffe deg, saker som er litt annerledes. De kontaktet oss derfor og mente at metoden man jobber etter på denne klinikken ville være en treffende sak for oss å skrive om.
Klinikken er i full sving, vi er der i en hektisk tid midt i uken. Vi plinger på ringeklokken i resepsjonen, og blir noe perpleks når dyrepleier Monica kommer for å treffe oss. Rettere sagt; vi kvepper til når flodhesten Monica ønsker oss velkommen.
Hjemme er Monica bare Monica. Men på jobb trer hun inn i rollen som flodhest.
De ansatte er utkledd som dyr.
Knarvik dyreklinikk hadde ikke overdrevet da de fortalte at de jobbet etter en spesiell metode på klinikken. Monica forklarer oss ivrig om de gode resultatene de har fått etter at de ansatte ved klinikken begynte å bruke dyremasker. Aldri før har de hatt så mange vellykkede operasjoner, rolige dyr og fornøyde kunder.
Vi står målløse å hører på. Hva sier hun? Dyremasker? Rolige dyr? Dette må vi grave dypere i.
Halsne Juvik er overrasket over at ikke flere klinikker i Norge bruker dyremasker.
Sondre Halsne Juvik er medeier og veterinær på klinikken. Han kommer slentrende og smiler bredt til oss. Sondre har studert i Australia, og det var her han plukket opp metoden som går ut på at man skal la dyrene få føle seg mest mulig tilpass og «blant sine egne.»
Juvik forklarer oss:
«Dette er egentlig ikke noe nytt fenomen. Å ha på seg dyremasker når man jobber med dyr har blitt praktisert verden over i mer enn 100 år. Det er bare vi trauste skandinaver som ikke har oppdaget nytten tidligere.»
Selv bruker Juvik en hundemaske når han er på jobb. Vi er heldig, om ikke lenge skal hunden Barfot opereres for gallestein. Vi skal få overvære hele prosessen; fra hunden blir tatt i mot til den ligger på operasjonsbordet.
Resultatet er forbløffende.
Barfot logrer eksentrisk når Juvik møter han, ikledd hundemasken. Dyrlegen lager bjeffelyder til hunden, og får tydelig respons. De står slik og bjeffer i noen minutter til hverandre før daglig leder for Knarvik dyreklinikk kommer inn.
Lars-Fredrik Sæthre er selv utkledd som en gris. Han grynter til Barfot og vinker han med seg inn på operasjonssalen.
Maskene er ikke tilfeldig valgt.
Sæthre deler villig om sin erfaring med maske.
«I starten trodde vi egentlig at Sondre Juvik spøkte med oss. Kle oss ut som dyr liksom. Men over en fagdag holdt Juvik et innlegg til oss andre hvor han hadde en gjennomgang av teorien bak metoden. Det tok ikke lang tid før vi ble engasjert. Når man har så gode resultater med dette andre steder i verden, ville det være dumskap å ikke selv prøve det ut. Jeg er helt overveldet over responsen dyrene gir oss. De er uten tvil mye roligere og føler seg mer komfortabel enn vi opplevde dem tidligere.»
Er det tilfeldig hvilke masker dere har valgt ut?
«Absolutt ikke. Alle dyr har forskjellige egenskaper, og dyrene er også bevisst på hvilke egenskaper som er fremtredende hos andre dyrearter. La oss ta grisen som eksempel. Griser er en eldgammel dyreart som har eksistert i Europa i over 11.000 år. Grisen symboliserer erfaring. Dyrene vet at de er i trygge hender når en gris skal operere dem. Samtidig har grisen alltid vært viktig for mennesker. Uttrykket griseflaks kommer ikke av ingenting.
Flodhesten symboliserer stødighet og trygghet, mens hunden er kjent for å være en god venn som hjelper deg i nøden. Vi har også katte og marsvin-masker, som vi bruker når det er denne dyrearten vi skal behandle. Det er viktig at minst en av maskene representerer arten til dyret som ligger på operasjonsbordet.
Kommunikasjon og trygghet.
I løpet av vårt besøk hos Knarvik dyreklinikk fikk vi bevitne at denne metoden så absolutt har noe for seg. Vi opplevde at Barfot følte seg ivaretatt og trygg på personalet fra han kom inn på klinikken, og til operasjonen (som forøvrig var vellykket) var gjennomført.
Kjersti Ovrid er veterinærassistent mens Sissel Hodnekvam jobber som dyrepleier. De legger vekt på at maskene skaper en lettere kommunikasjon med dyrene og at pasientene føler seg trygg. Sissel mener det er viktig å tenke på følgende spørsmål: Ville du latt et dyr operere deg? Sannsynligvis ikke. På samme måte stoler dyrene mer på at individer av samme art skal gjøre et alvorlig inngrep på dem. Både Kjersti og Sissel er overbevist om at de i dag forstår dyrene bedre enn de gjorde før maskene ble tatt i bruk.
Kommunikasjonen kan ikke sammenlignes, forteller Kjersti Ovrid. Tidligere forsto jeg ikke noe av hva dyrene prøvde å fortelle meg, men nå kan jeg plukke opp fraser som «takk for hjelpen, jeg har vondt i foten», eller lignende. Vi har fremdeles en vei å gå, men lærer stadig.
Sondre Juvik mener at dette er en metode som også dere der hjemme kan benytte dere av. Neste gang du for eksempel skal klippe klørne på katten eller hunden, prøv å ta på deg en dyremaske. Seansen vil sannsynligvis gå mye lettere enn du er vant til.
På Knarvikdyreklinikk.no kan du lese mer om klinikken og hvordan denne spenstige gjengen jobber. Del gjerne kunnskapen videre med vennene dine!
Obs: Dette var årets aprilspøk på Sosialnytt i 2016!