I løpet av noen magiske sekunder ble Antonio Nusa hele Norges fotballhelt.
21-åringen fikk ballen ute på venstresiden, lurte forsvarsspilleren og bøyde ballen praktfullt opp i krysset. Scoringen mot Elfenbenskysten sendte jubelbrølet gjennom stadion i Dallas – og inn i norske stuer.
Etterpå pekte han mot himmelen. Da kampen var over, la han seg ned på gresset og gråt.
Men bak jubelbildene skjuler det seg også en historie om ensomhet, baksnakking og en ung gutt som vurderte å gi opp hele utenlandseventyret.
Reiste ut som tenåring
Antonio Nusa var bare 16 år gammel da han slo gjennom i norsk toppfotball.
Den tekniske og uredde unggutten imponerte så mye at belgiske Club Brugge hentet ham fra Stabæk. Overgangssummen skal ha vært på rundt 40 millioner kroner.
På utsiden kunne det ligne et eventyr. Tenåringen fra Langhus hadde fått oppleve det tusenvis av unge fotballspillere drømmer om.
Men virkeligheten ble langt tøffere enn forventet.
Nusa var svært ung, langt borte fra familien og den eneste skandinaven i miljøet rundt klubben. Han bodde på et rom hos en eldre belgisk kvinne og slet med å finne sin plass.
– Det var en veldig tøff periode i livet mitt, jeg var såpass ung. Jeg var vant til å være her i Norge med familie og venner. Det var nok det vanskeligste, at jeg ikke hadde folk rundt meg, sier han til Aftenposten.
Følte seg baksnakket
I den nye boken «Alt starter med en drøm» forteller Nusa åpent om skyggesiden ved den tidlige fotballsuksessen.
Folk rundt laget snakket på språk han ikke forsto. Han opplevde at det ble snakket om ham, uten at noen tok seg tid til å snakke med ham.
Den dyre unggutten fra Norge følte seg som en outsider.
Ensomheten ble etter hvert så sterk at han vurderte å avslutte oppholdet og reise hjem til Norge. Agenten Atta Aneke skal imidlertid ha oppfordret ham til å bli værende og kjempe videre.
Nusa har også tidligere vist hvor mye familien betyr for ham. Etter den avgjørende VM-scoringen hyllet Antonio Nusa sin avdøde bestemor og fortalte at han tror hun følger ham fra himmelen.
Vennen ba ham kjøpe en bil
Til slutt fikk Nusa en kamerat som også hadde kommet til klubben fra utlandet. De satt sammen på lagbussen og gikk av og til ut for å spise.
For en ensom tenåring betydde vennskapet mye.
Men en dag skal kameraten ha spurt om Nusa kunne kjøpe en bil til ham. Begrunnelsen var at nordmannen tjente godt og derfor burde kunne være raus.
Hendelsen lærte Nusa en smertefull lekse.
– Jeg lærte på den harde måten at ikke alle som kaller seg venn, er det.
Selv store fotballtalenter med høy lønn og tusenvis av supportere kan føle seg helt alene. Idrettspsykolog Tom Henning Øvrebø sier til Aftenposten at ensomhet kan ramme uavhengig av både økonomi og sosial status.
Historien føyer seg inn i et større bilde av hvor krevende livet som ung utenlandsproff kan være. Flere norske landslagsspillere har tidligere fortalt om vanskelige perioder etter å ha flyttet hjemmefra i ung alder.
Fant veien gjennom fotballen
Etter hvert begynte det å løsne for Nusa.
Da prestasjonene på banen ble bedre, endret også omgivelsene seg. Flere tok kontakt, blikkene ble vennligere, og den unge nordmannen fant gradvis sin plass.
Senere gikk turen videre til den tyske storklubben RB Leipzig. I dag er han en av Norges største profiler – og en spiller som får supporterne til å reise seg hver gang han mottar ballen.
Under VM har han også vært en del av den enorme norske fotballfesten. Selv amerikanske politibetjenter lot seg rive med da de overrasket landslaget med den norske supporterroingen i Dallas.
Har et tydelig råd til andre
Nusa forteller at han i dag har lært at man selv må våge å ta initiativ dersom man ønsker å bli kjent med nye mennesker.
Det er ikke alltid nok å vente på at andre skal komme bort.
– Gå ut der, det er ikke sånn at de alltid kommer til deg. Man må være litt utadvendt, litt ut av komfortsonen. Det finnes mange der ute med gode hjerter, så det løser seg.
Historien til VM-helten viser hvor raskt livet kan endre seg.
For noen år siden satt han alene i Belgia og vurderte å gi opp. Tirsdag kveld sto han foran titusenvis av mennesker og skrev seg inn i norsk fotballhistorie.
