Arbeiderparti-regjeringen varsler nå det som omtales som den største omleggingen av integreringspolitikken på over 20 år. Målet er klart: Flere flyktninger skal i jobb – og færre skal leve på ytelser over lang tid.
Forslaget, som sendes på høring 23. januar, innebærer at flyktninger mister retten til sosialhjelp og bostøtte de fem første årene i Norge. I stedet vil regjeringen samle flere ordninger i én ny integreringsstønad – kombinert med tydelige krav om aktivitet og arbeid. Det opplyses i en pressemelding.
– Sånn kan det ikke være
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng mener dagens system gir feil insentiver.
– Hvis vi skal lykkes med integreringen fremover og sikre velferdssamfunnet, må flere flyktninger ut i jobb. I dag kan flyktninger få mer i ytelser enn gjennom vanlig lønnet arbeid. Sånn kan det ikke være. Nå rydder vi opp og tar nødvendige grep, slik at det skal lønne seg å jobbe.
Regjeringen vil erstatte introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte med én samlet ordning. For de fleste vil det bety lavere samlet støtte enn i dag – men bedre uttelling for dem som jobber ved siden av.
Mer lønnsomt å jobbe – mindre å motta passivt
Tall fra 2024 viser at rundt halvparten av deltakerne i introduksjonsprogrammet mottok både introduksjonsstønad og andre ytelser samtidig. Når støtte kuttes krone for krone mot inntekt, har det i praksis gjort arbeid lite lønnsomt.
Den nye integreringsstønaden skal i stedet avkortes gradvis.
– Å komme i jobb er bra for den enkelte fordi det gir mulighet til å forsørge seg selv og familien sin. Det gir språktrening og tilhørighet til samfunnet.
I dag må enkelte enslige forsørgere tjene opp mot 600 000 kroner før arbeid lønner seg økonomisk. Med den nye ordningen settes øvre støttenivå til maksimalt 383 000 kroner før skatt.
Aktivitetsplikt og strengere krav
Et sentralt grep i reformen er aktivitetsplikt. Flyktninger som ikke er i jobb eller utdanning etter avsluttet integreringsprogram, vil måtte delta i arbeidsrettede tiltak for å beholde støtten.
Ved ugyldig fravær kan stønaden reduseres – både etter ett og tre år. Samtidig skal flyktninger fortsatt få norskopplæring og tilbud om utdanning og kvalifisering.
– Dette blir den største omleggingen av integreringspolitikken på over 20 år. Den nye ordningen gjør det enklere og mer forutsigbart for den enkelte, og for kommunene.
Regjeringen mener også endringen vil lette presset på NAV, slik at ansatte kan bruke mer tid på å få folk i jobb – og mindre på å vurdere søknader.
Retter klar oppfordring til arbeidsgivere
Samtidig som kravene strammes inn, ber regjeringen arbeidsgivere ta et større ansvar. Norge vil mangle arbeidskraft i årene som kommer, særlig innen helse og omsorg.
– Jeg oppfordrer arbeidsgivere til å rekruttere blant hele befolkningen. Vi vet at det blir konkurranse om arbeidskraften fremover. Da må vi ha et system som sørger for at alle som kan jobbe får brukt evnene sine på en arbeidsplass.
Forslaget gjelder i fem år etter bosetting i kommune og sendes nå ut på høring. Fristen er 23. april.
Dette foreslår regjeringen
– Ny integreringsstønad som erstatter tre eksisterende ordninger
– Ingen rett til sosialhjelp eller bostøtte de første fem årene
– Gradvis avkorting mot inntekt, ikke krone for krone
– Barnetillegg og tillegg for enslige forsørgere
– Aktivitetsplikt for dem som står uten jobb eller utdanning
– Reduksjon i stønad ved ugyldig fravær
Reformen vil trolig skape debatt – både om integrering, velferd og arbeidslinja.