Anne C. Olsen 
Søndag var det premiere på NRKs storsatsing «Makta». Tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen er kritisk til at serien fremstiller sentrale partiskikkelser som i overkant tørste. Reiulf Steens sønn, Henrik, mener derimot at ting hittil er «innafor».
Serien «Makta» er basert på dramatikken i Arbeiderpartiet på 1970-tallet og den betente personstriden mellom Gro Harlem Brundtland (spilt av Kathrine Thorborg Johansen) og Reiulf Steen (spilt av Jan Gunnar Røise). Etter at de første episodene er sluppet er det flere som kritiserer fremstillingen av Reiulf Steen.
Året er 1974. Arbeiderpartiet er i krise. Partiet blir revet i stykker av en konflikt mellom partileder Reiulf Steen og statsminister Odvar Nordli.
Alkoholen flyter, lekkasjene likeså. Samtidig blir den sosialt engasjerte legen Gro Harlem Brundtland viklet inn i det politiske maktspillet. Hun blir etter hvert en mesterlig spiller og utmanøvrerer motstanderne sine. I 1981 blir hun Norges første kvinnelige statsminister.
Tidligere i vår vant Makta pris for blant annet beste drama på prestisjetunge Canneseries.
Berntsen reagerer på fremstillingen av Steen
Ap-veteran og tidligere miljøvernminister, Thorbjørn Berntsen (88), sier til Dagbladet at han reagerer på NRKs framstilling av Reiulf Steen og fyllekultur i partiet. Han minner om at folk ser på dette som noe autentisk.
Det er spesielt fremstillingen av Reiulf Steen han reagerer på. I serien portretteres den daværende partilederen som svært tørst, og uten full kontroll på hva han sa. I serien vises blant annet en scene der han snakker med en SV-journalist over en del halvliterem og skal ha kommet med en uttalelse ved en glipp.
– De reduserer ham og framstiller han som udugelig og nærmest arbeidsufør. Det er fullstendig feil og dratt altfor langt. Han var ideologen bak svære prosjekter og en politisk tenker som har vært en viktig person for Arbeiderpartiet, sier Berntsen som selv var formann i Oslo AP fra 1976 til 1982 i Dagbladet-intervjuet.
Serieskaperne og NRK avstår fra å kommentere kritikken.
Lahlum: Steen var langt mer karismatisk
Også Hans Olav Lahlum har reagert på hvordan den tidligere partikjempen fremstilles. Lahlum har skrevet en rekke biografier om de sterke skikkelsene i Arbeiderbevegelsen fra denne epoken, også en Reiulf Steen-biografi.
Historikeren sier til Dagsavisen (tidligere Arbeiderbladet, som også har en plass i serien; red.anm) at han generelt er positiv til de to episodene har sett. Men han deler ett synspunkt med Berntsen:
– Jeg synes «Makta» ligger ganske tett opp til virkeligheten, men jeg synes nok foreløpig at Reiulf blir litt stakkarslig i serien. Han blir ikke framstilt som så karismatisk som han i virkeligheten var, sier Lahlum.
Talen fra Landsmøtet i 1977 er ett av de helt konkrete eksemplene Lahlum trekker frem. Det stemmer at Steen hadde vært på fylla noen dager før, og antagelig stilte med litt frynsete fyllenerver, men Lahlum understreker at Steen holdt en svært god tale under landsmøtet, og savner at den sterke ideologen Steen kommer tydeligere frem i serien.
– Joda, det var både alkohol og nerver inne i bildet. Men hadde de i serien vist Reiulf fram som den glimrende taleren han var, hadde det vært lettere å forstå hvem han var som politiker, samtidig som det forklarer hvorfor han hadde en så sterk posisjon i partiet på denne tiden, sier historikeren.
I et intervju med NRK understreker Lahlum at dette er sensitivt stoff:
– Gro lever, ellers er det ikke mange aktører som er i live i dag. Men folk har barn og barnebarn, og de vil få høre ting om det som kommer på TV.
Sønnen: – Ble ikke provosert eller støtt
Henrik Steen, mener NRK-serien så langt er «innafor». Han er en av Reiulf Steens fire sønner fra første ekteskap.
– Det var litt sårt da Reiulf ringte hjem og sier «gutten min. Glad i deg». Reiulf og vår mamma var i starten av en skilsmisseprosess på den tiden, men alt i alt synes jeg det har vært «innafor», sier Reiulf Steens sønn, Henrik, til avisa Tidens Krav.
Han mener det for de som er spesielt interessert i dette og kjenner den virkelige historien egentlig ikke får noe annet nytt enn den satiriske fortellerformen og mye vrenging av fakta.
– Jeg ble ikke provosert eller støtt, men det skal jo vises ti episoder til. Jeg tenker litt på at bekjente, venner og andre som ikke er orientert om historien, vil sitte igjen med dette som et inntrykk av min far, men det kan jeg leve med, sier sønnen til TK.