Eivind Skår Ertesvåg 
Den tidligere langrennsløperen Astrid Uhrenholdt Jacobsen (34) er ferdig utdannet lege. Nå venter nye utfordringer.
Det er nemlig ikke bare ski som har stått i hodet på Jacobsen de siste årene. Samtidig som hun har bedrevet idrett på toppnivå, har hun studert for å bli lege.
Og endelig kan hun juble. For to uker siden publiserte hun et bilde på Instagram som viser hvor deilig det er å være ferdig med utdannelsen.
– Jeg har vel hatt autorisasjon i en uke eller noe, så jeg har fortsatt mye å lære, sier Jacobsen til God kveld Norge.
Fått jobb i nord
Etter sommeren bærer det rett i jobb for Jacobsen. Hun flytter nordover, og har fått jobb på Stokmarknes sykehus i Versterålen.
– Jeg tenkte at jeg har godt av å komme meg ut av Oslo, og oppleve noe annet, leve tett på naturen og ta meg et skikkelig eventyr, forteller Jacobsen til TV 2.
Og Jacobsen er ikke i tvil om at legeyrket kommer til å by på en rekke utfordringer.
LES OGSÅ: Dramatisk på tur for Uhrenholdt Jacobsen og hunden Dovre
– Jeg vil stå i mange krevende situasjoner som jeg vil lære masse av, og det har jeg veldig godt av, sier hun.
Mistet broren
Legeyrket handler om å ta vare på og redde liv. Den siste delen er noe Jacobsen selv har fått føle sterkt på kroppen. For syv år siden mistet hun lillebroren sin som tok selvmord.
Astrid var gjest i Ida Fladens podkast «Ida med hjertet i hånden», for to år siden, da hun for første gang offentlig snakket om det store tapet. Der beskrev hun forholdet til lillebroren som at de var som «knoll og tott», og at det var som å miste en del av seg selv da han ble borte.
Langrennsløperen var i OL i Sotsji da hun fikk beskjeden om brorens dødsfall. Beskjeden kom som lyn fra klar himmel.
«På den dagen det skulle være åpningsseremoni, kom legen og sa at vi måtte ta en prat. Jeg hadde ikke i mine tanker at det var det som skulle komme da. Det klassiske er at noen har slitt veldig mye, og at det er en forhistorie, men det var ikke tilfellet her. Det er vanligere enn man skulle tro, dessverre», sa Astrid i podkasten.
Hun fortalte videre at hun egentlig ville hjem, men broren hadde vært så engasjert i hennes vei mot OL, og han ville så gjerne at hun skulle få det til der.
Astrid fortalte videre at hun satt igjen med mange spørsmål etter dødsfallet.
«Jeg har aldri vært sint, men. Det var vanskelig å akseptere og forstå først. På en måte følte jeg at det var litt meningsløst. Men det var også hans valg, og jeg kunne ikke gjort noe for at han ikke skulle ta det valget. Det har jeg klart å slå meg til ro med», sier hun, og legger til at noe av det vanskeligste, var at det var et eller annet broren slet med og hadde tanker om, som han ikke delte med henne.
Nå ønsker vi Astrid masse lykke til i jobben som lege.