Dan Åsen Hansen 
Hvis du noensinne får gleden av å møte den åtte år gamle Claire Rose, vil du sannsynligvis møte en sterk, smart og utadvendt ung jente, som liker å danse og hvis smil kan lyse opp ethvert rom hun befinner seg i.
Dessuten har hun en fantastisk energi og styrke, men likevel en skjørhet man ikke kan unngå å legge merke til. Hun er modig og har gjennomgått mer enn de fleste. Sin unge alder til tross. Noe de mange arrene på den lille ryggen hennes vitner om.
Claire var kun fire år gammel da hun ble diagnostisert med en sjelden type kreft kalt Ewings Sarcoma – hvilket innebar at det neste året måtte hun gjennom ikke mindre enn 17 behandlinger med kjemoterapi og operasjoner. Deriblant har hun fått fjernet fire ribben, deler av ryggmargen og ryggmargsvæsken, alt i håp om at den lille kroppen skulle bli frisk fra kreften.
– Hun har gjennomgått mer smerte og lidelse enn mange voksne gjør gjennom et helt liv, forteller Claires mor Michelle Russel, i følge nettstedet Love What Matters, og fortsetter;
– Hun mistet de lange blonde, vakre krøllene sine og det meste av muskelmassen hun hadde.
Det var en lang og brutal kamp mot kreften, men lille Claire seiret over sykdommen.
Nå, tre år senere, er det vanskelig å forestille seg at den lille spilloppmakeren en gang har vært så syk at hun bare kunne ligge i sengen – alt for svekket til å overhodet orke å bevege seg.
Det eneste sporet etter sykdommen er de lange arrene på ryggen hennes. Spor hun alltid vil bære med seg.
Et evig minne
Arrene vil stå som et evig minne om den kampen hun så tappert kjempet – og til sist vant. Men selv den tapreste kriger kan ha sine nedturer, så også Claire.
Forleden dag da Michelle hjalp datteren med å pynte og kle seg, spurte Claire om ikke hun kunne få en annen trøye enn den moten hadde funnet frem til henne. Overrasket spurte moren hvorfor, og Claire kikket opp på moren med tårer i øynene.
Så fortalte hun moren at en gutt hadde bedt henne ta på seg noe annet enn hva hun hadde forleden – for han syntes arrene var skumle og ønsket ikke se dem.
Moren kjente først hun ble harm innvendig, men svarte datteren at det han sikkert mente var at det hun hadde gått gjennom for å få de arrene var skummelt, og at han ikke ville se dem på grunn av det.
Men Claire var ikke overbevist, så Michelle satte seg ned ved datteren og trøstet henne.
Så kom Michelle på det perfekte svaret.
Hun ba datteren tenke på alle de andre barna på sykehuset – som alle kjempet mot kreften – og spurte henne om hva de ville si hvis man ba dem dekke seg til.
Claire svarte at da ville de bli lei seg, så det ville hun ikke be dem om.
Da fortalte Michelle datteren at hvis hun valgte å vise frem sine arr, så ville hun være et forbilde for alle andre, slik at de også ville tørre å vise frem sine.
Og det var nettopp det Claire trengte å høre. Med et stort smil om munnen tok hun på seg den samme trøyen som tidligere, den som viste alle arrene hennes, og stolt gikk hun ut av rommet.
Noen få dager senere bestemte Michelle og Claire seg for å ta det hele enda et skritt videre – og bestilte tid hos en fotograf. Nå ville de vise verden at arr etter kreftoperasjoner også kan være vakre, men på en helt annen måte. De viser den indre skjønnheten – den som ingen egentlig kan se, eller vite om med mindre de kjenner historien til den som bærer dem.
Claires kropp forteller en historie. En historie om smerte, lidelse og seier. Hvert eneste arr på kroppen hennes viser hvilken kamp den lille piken har gått gjennom. Ikke for å bli penere eller rette på utseendet – men rett og slett for å overleve.
Hun er ikke bare vakker, hun er også tapper og modig, og har allerede en livserfaring selv de fleste voksne mennesker ikke er i nærheten av å ha. Del gjerne historien hennes videre.
LES OGSÅ: Da Alice ble født med aggressiv kreft, trodde ikke legene hun ville overleve. Men se på henne nå