AUF har nå valgt å vise frem deler av hetsen og truslene partiets leder Gaute Skjervø mottar i sosiale medier. Innholdet er så grovt at flere av kommentarene inneholder direkte ønsker om vold og død – og referanser til terrorangrepet på Utøya.
Bakgrunnen er debatten om det AUF omtaler som «Ap-hatet», og spørsmålet om hva som egentlig skjer når politisk uenighet glir over i trusler og personangrep.
Generalsekretær i AUF, Jan Halvor Vaag Enderud, publiserte tirsdag flere skjermbilder fra kommentarfelt på Facebook. Han sier til VG at han lenge vurderte om navnene på personene bak kommentarene skulle skjules.
Kommentarene viser hvor langt hetsen går
Det er ikke snakk om vanlig politisk kritikk.
I flere av meldingene henvises det direkte til Anders Behring Breivik og terrorangrepet 22. juli 2011. Andre skriver at Skjervø burde dø eller utsettes for vold.
En av kommentarene som AUF har offentliggjort lyder:
– Kanskje på tide Gaute å dø. Trur neppe du blir savnet.
En annen kommentator skriver at Breivik «har meir å gjera», mens andre kommer med grove beskrivelser av vold de ønsker at AUF-lederen skal utsettes for.
Enderud sier til VG at hensikten med å vise frem meldingene ikke først og fremst er å henge ut enkeltpersonene bak dem, men å synliggjøre hva slags språk som faktisk brukes i norske kommentarfelt.
– Poenget er ikke den enkelte som skriver, men dette er tross alt noens far, bestemor eller onkel. Det har blitt for enkelt å lire av seg denne typen kommentarer, uten at storsamfunnet reagerer, sier han til VG.
Kan få konsekvenser for demokratiet
Saken handler derfor om mer enn hva én politiker må tåle.
Forskere og myndigheter har lenge advart om at vedvarende hets og trusler kan føre til at folk trekker seg bort fra offentligheten. Det gjelder særlig unge mennesker som vurderer å engasjere seg politisk.
Forsker Sindre Bangstad ved KIFO sier til VG at han frykter at slike ytringer kan få en nedkjølende effekt på politisk deltakelse. Dersom unge politikere begynner å tenke at prisen for å engasjere seg er trusler mot egen sikkerhet, kan det påvirke hvem som faktisk orker å stille til valg eller ta offentlige verv.
Vi har tidligere skrevet om Stortingspresident Masud Gharahkhani, som fortalte om grovt netthat etter at han fikk vervet som stortingspresident. Den gangen ble deler av hetsen så omfattende at kommentarfelt måtte stenges.
Grensen mellom kritikk og trusler
Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Det betyr at politikere må tåle kraftig kritikk, harde formuleringer og upopulære meninger.
Men det betyr ikke at alt er lov.
Trusler kan rammes av straffeloven § 263, mens hensynsløs og plagsom adferd i enkelte tilfeller kan rammes av § 266.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen understreker overfor VG at det er politiet og påtalemyndigheten som må avgjøre om konkrete ytringer er straffbare.
Hun advarer samtidig mot en utvikling der mennesker velger bort offentlig debatt av frykt.
– Om noen føler de må begrense seg eller ikke tør delta i den offentlige debatten av frykt for å bli møtt med hat, utfordrer det fundamentet for demokratiet vårt.
PST har fått flere saker
Hetsen mot Gaute Skjervø kommer samtidig som Politiets sikkerhetstjeneste har registrert flere saker knyttet til trusler mot politikere.
I mai opplyste PST til VG at de hadde ni pågående straffesaker. På samme tidspunkt året før var tallet tre.
PST har de siste årene også fått et bredere ansvar for å etterforske trusler mot sentrale personer i politiske ungdomsorganisasjoner.
Debatten om hva man tillater seg å skrive på nettet er langt fra ny. Vi har også tidligere skrevet om hvordan Siv Jensen tok et kraftig oppgjør med hetsen mot Lan Marie Berg, og advarte mot at mennesker kan skremmes bort fra samfunnsdebatten.
Her kan du se deler av kommentarene AUF nå deler:
Det mest oppsiktsvekkende med skjermbildene AUF nå viser frem, er kanskje nettopp hvor hverdagslig formatet er.
Dette er ikke anonyme lapper sendt i posten eller hemmelige meldinger i lukkede grupper. Det er kommentarer skrevet i åpne sosiale medier, ofte under fullt navn.
Og spørsmålet AUF nå ønsker å reise er derfor også et spørsmål til oss alle:
Hvor går grensen for hva vi aksepterer at mennesker skriver til hverandre?
