Eivind Skår Ertesvåg 
Forskere ved University of Southampton har gjort et bemerkelsesverdig gjennombrudd: de har klart å lagre hele menneskets genom på en såkalt 5D-minnekrystall.
Et genom er den totale mengden arvemateriale i en celle, altså hele DNA-sekvensen som finnes i alle kromosomene til sammen.
Denne unike teknologien kan lagre opptil 360 terabyte med informasjon og bevares uten tap i milliarder av år, selv under ekstreme temperaturer. Krystallen, laget av et materiale som tilsvarer smeltet kvarts, er kjent for sin kjemiske og termiske stabilitet, noe som gjør den til et ideelt medium for langtidslagring av informasjon.
Evigvarende datalagring
Det som skiller denne 5D-teknologien fra annen datalagring, er dens imponerende holdbarhet. Krystallen kan tåle temperaturer på opptil 1 000 grader Celsius, samt direkte støt med en kraft på opptil 10 tonn per kvadratcentimeter. Den er også motstandsdyktig mot kosmisk stråling over lange tidsrom.
Med andre ord, denne typen krystall kan overleve langt lenger enn menneskeheten selv – og kanskje til og med spille en viktig rolle i å bevare informasjon for fremtidige arter eller intelligens.
Ved hjelp av ultraraske lasere, har professor Peter Kazansky og hans team ved University of Southampton klart å lage mikroskopiske strukturer inne i silika, med elementer så små som 20 nanometer. Denne prosessen lar dem skrive data i tre romlige dimensjoner, i tillegg til to optiske dimensjoner, noe som gir krystallen sitt navn: 5D-minnekrystall.
Lagring av menneskets arvemateriale
For å teste krystallens kapasitet, bestemte forskerne seg for å lagre hele menneskets genom – en enorm mengde informasjon bestående av omtrent 3 milliarder bokstaver.
Hver eneste bokstav ble sekvensert 150 ganger for å sikre nøyaktigheten. Krystallen med menneskets genom er nå trygt oppbevart i Memory of Mankind-arkivet, som er en spesiell tidskapsel plassert i en saltgrotte i Hallstatt, Østerrike.
En tidskapsel for fremtiden
Et av hovedmålene med dette prosjektet er å sørge for at informasjonen lagret på krystallen kan hentes frem av fremtidige intelligensformer, enten de er biologiske eller kunstige. Krystallen er designet med en visuell nøkkel som viser hvordan den lagrede informasjonen kan tolkes. Denne nøkkelen inkluderer grunnleggende elementer som hydrogen, oksygen, karbon og nitrogen, samt de fire basene i DNA (adenin, cytosin, guanin og tymin) og deres plassering i den berømte dobbelthelixen.
Dette kan minne om plakettene sendt ut med NASAs Pioneer-romfartøy, som inneholdt grunnleggende informasjon om menneskeheten for eventuelle romfarende sivilisasjoner. Selv om vi ikke vet om denne krystallteknologien noen gang vil reise så langt som Pioneer, er det stor sannsynlighet for at den vil overleve i mye lengre tid.
Professor Kazansky sier i en pressemelding:
– Vi vet ikke om minnekrystaller noen gang vil følge i Pioneers fotspor hva gjelder reisedistanse, men vi kan med stor trygghet anta at disse diskene vil overleve mye lenger.
Store muligheter for fremtiden
Denne banebrytende teknologien åpner opp for muligheten til å bevare genetisk informasjon i en form som kan overleve i milliarder av år. Selv om vi per i dag ikke kan gjenopprette komplekse livsformer fra genetisk informasjon alene, er fremskritt innen syntetisk biologi lovende. Som Kazansky påpeker:
– 5D-minnekrystallen åpner opp for muligheter til å bygge et evigvarende arkiv over genomisk informasjon som fremtidige forskere kan bruke til å gjenopprette komplekse organismer.
