Hver lørdag får barna til svenske Petra Kindlund velge seg sju godteribiter hver. Så skjer det som har fått flere til å reagere: Godteriet klippes opp i mindre biter. Petra, som er ernæringsfysiolog, mener familiens løsning handler om å gi barna et avslappet, men begrenset forhold til søtsaker. Kritikere frykter derimot at strenge regler rundt godteri kan få motsatt effekt.
Diskusjonen treffer et tema mange småbarnsforeldre kjenner godt: Hvor mye skal man egentlig styre barnas godteriinntak – og når blir reglene for strenge? Aftonposten omtalte saken.
Sju biter – og frem med saksen
Petra Kindlund har to barn på fire og sju år. Når lørdagen kommer, får begge velge sju godteribiter.
Deretter deles bitene opp.
– Ellers spiser de opp alt på tre sekunder, og når det er slutt, vil de bare ha mer, forklarer Kindlund til svenske Aftonbladet.
Hun forteller at barna selv synes det er morsomt å dele opp godteriet, og at familien gjerne serverer frukt ved siden av.
Tanken er ikke at godteri skal være forbudt eller farlig. Målet hennes er snarere å lære barna at søtsaker kan være en hyggelig del av kostholdet uten at man trenger store mengder.
Og selv om tallet sju er utgangspunktet, sier hun at familien ikke følger regelen slavisk. En ekstra bit er ikke noe stort problem dersom barna ellers har spist ordentlig.
Vil ikke gjøre godteri til noe skummelt
Kindlund er ernæringsfysiolog, og forteller at mat og kosthold derfor er naturlige samtaleemner hjemme.
Samtidig er hun opptatt av hvordan man snakker med barn om mat. Hun ønsker ikke å knytte kosthold til kropp, vekt eller utseende.
Hun forteller også barna at godteri kan være noe positivt – noe man koser seg med og blir glad av – samtidig som det ikke er nødvendig å spise store mengder.
Reaksjonene kom på Instagram
Det er særlig én detalj ved familiens lørdagsgodt som har skapt debatt: at godteribitene klippes opp.
Ifølge Aftonbladet har enkelte i sosiale medier reagert fordi de forbinder oppdeling av mat med spiseforstyrrelser. Andre mener at svært strenge begrensninger kan gjøre barn mer opptatt av maten som begrenses.
Kindlund sier hun forstår at metoden kan oppleves triggende for mennesker som selv har erfaring med spiseforstyrrelser.
For hennes egne barn mener hun imidlertid at handlingen ikke har en slik betydning. For dem handler det ganske enkelt om at sju store biter blir til flere små.
Psykoterapeut: Ikke selve klippingen som skaper spiseforstyrrelser
Aftonbladet har også snakket med Eva-Lena Hjalmarsson, sosionom og autorisert psykoterapeut ved Stockholms Centrum för Ätstörningar.
Hun mener det i seg selv ikke er problematisk at foreldre setter grenser for hvor mye godteri barna får.
Det viktige er hvordan man snakker om mat.
– Å skape stigma rundt mat og skremme, det er farlig, sier Hjalmarsson til Aftonbladet.
Hun understreker samtidig at spiseforstyrrelser kan utvikle seg svært forskjellig fra person til person. Man kan derfor ikke slå fast at én bestemt vane, som å dele opp godteri eller begrense mengden, i seg selv utløser en spiseforstyrrelse.
Rådet hennes til foreldre er å ha et positivt forhold til mat og unngå å overføre egen uro og angst rundt mat til barna.
For Petra Kindlund fungerer sju-bitsregelen for hennes familie. Hun understreker samtidig at hun ikke mener andre familier nødvendigvis bør gjøre det samme.
