Lærer sier opp etter 12 år – forklarer hvorfor i Facebook-innlegg

506

Å være lærer er kanskje et av de mest givende yrkene i verden. Det kan også ta ekstra tid ut av hverdagen og være veldig slitsomt av ulike grunner.

Amerikanske Jessica Gentry bestemte seg for å si opp jobben sin som lærer i Harrisburg etter 12 år, for å bytte jobb. I et Facebook-innlegg som nå deles verden over forklarer hun bakgrunnen for det viktige valget.

Det kan være enkelt å tro at Gentry ville bytte jobb for å få bedre betalt eller fordi hun fant noe nytt som hun var mer interessert i, men det er ikke sant.

«La meg fortelle deg hvorfor de som oser av lidenskap for undervisning forlater yrket som om håret deres er i brann,» skrev hun i Facebook-innlegget hvor hun deler fem forklarende grunner til oppsigelsen:

1. Foreldrene

«Den gamle unnskyldningen ”barna har forandret seg”. Nei. På ingen måte. Barn er barn. FORELDRE har forandret seg. SAMFUNNET har forandret seg. Barna er bare uskyldige ofre av det. Foreldrene jobber for mange timer, er klistret til sine elektroniske enheter, og forlater barna i ustabile situasjoner med foreldrene, forferdelige medieinnflytelse… og vi skall bruke unnskyldningen om at BARNA har forandret seg? Hva forventet vi dem å gjøre? Barn oppfører seg på uønskede måter i miljøet de føler seg tryggest i. De tester grenser i miljøet som de vet at feil og oppførsel vil bli behandlet med snillhet og medfølelse. For de ”godt oppdratte” barna – de har normale raserianfall hjemme fordi det er tryggest. Barna som flipper pulter på skolen? De har ikke trygghet hjemme. Våre klasserom er det første stedet de har hørt ’nei’, blitt gitt grenser, vist kjærlighet gjennom respekt.

2. Teknologi

I midten av alt dette… vårt svar er at vi trenger å være ”21. århundre”-skoler. En til en student til teknologi. Oh. Okay. Så glem grunnleggende relasjonsbygging og praktisk læring. Barn kan allerede ikke lese sosiale signaler og oppfører seg deretter i sosiale omstendigheter… La oss gi de flere teknologiske enheter fordi det ser bra ut på vår hjemmeside. I et intervju, spurte en forelder meg ”hvordan er dere med teknologi? Det er viktig for oss”. Uhhh… Jeg hører at Bobo the chimpanzee (oppdiktet figur) er veldig teknisk kunnskapsrik… Jeg vurderer meg selv veldig flink med barn.

3. Bortkastet tid

Og siden vår tilnærmelse til teknologi ikke ser ut til å virke, så må lærere ha mer trening. Så ta bort to planleggingstimer i uken. Og gjør den tiden helt verdiløs når det gjelder å legge til kvalitet på instruksjonen. Bare i år var en ny matematisk vurdering introdusert for førskolelærere. Vi måtte delta i trening på en skoledag (tid fra elevene), så tok det oss TRE UKER å administrere det. En til en… til 21 studenter. Så bortkastet. All informasjonen jeg kunne ha fortalt dem om uten å ta bort dyrebar undervisningstid.

4. Oppmøte

I stedet for å holde foreldre ansvarlige… og gjøre dem til ekte samarbeidspartnere, har vi adoptert en kundeservice-innstilling. Jeg har sett tirader på Facebook om oppmøte og få ”brevet”. Vel, her er greia… Jeg kan ikke undervise barnet ditt om han ikke er på skolen. Jeg ble skjelt ut av foreldre som ønsker å være med på ekskursjoner, men som ikke så TRE notater som kom hjem – og når de deltok på turen, satt de på telefonene sine hele tiden. Jeg har hatt foreldre som flere ganger ikke møter opp på konferansedager for så å ringe meg for å kjefte på meg fordi jeg nektet å tilby et alternativ for etter skoledagen er over. Jeg har hatt foreldre fortelle meg at jeg ikke får lov å si ’nei’ til barnet deres…

5. Helsa

Min mentale og fysiske helse var i fare hver. eneste. dag. Vitende om at barna dine trenger og fortjener more enn det de får. Sittende i møte etter møte, tiggende om mer støtte, for så å bli fortalt ’ikke mist søvn over dem’… Når du ELSKER barna dine og er LIDENSKAPELIG interessert i oppdraget ditt… river disse meldingene deg fra hverandre. Å se de komme inn…. i skitne klær… kaos hjemme… og vitende om at de trenger mer enn hva du kan gi de i et klasserom med 21 elever, med mindre og mindre støtte, med flere talte språk, flere funksjonshemninger… det knuser deg. Vi blir følelsesmessige spisere. Vi blir sofagriser for å sone ut. Vi blir så temperamentsfulle at familiene våre lider.

Så.. det er hvorfor.

Jeg har endelig forstått… du kan ikke redde alle. Du kan til og med ikke hjelpe 21 hvis du ikke selv er sunn. Hvis din mental og fysiske helse ikke er i fokus, er du ikke god nok for 21 elever heller.

Jeg forlot pensjonsfondet mitt… mine betalte sykedager (46 dager igjen på bordet, ubetalt). Jeg sluttet ikke for å få bedre betalt.

Jeg bestemte meg for å starte med min ene hjemme… og jobbe for å hjelpe andre mødre med å hjelpe de å vise opp hjemme for deres. Fordi… jeg virkelig tror det starter her. I fant noe som tillater meg å påvirke miljøene som alle 21 går hjem til. Jeg fant noe jeg kan få innflytelse med… som ikke forlater tanken min tom, noe som gjør meg ubrukelig for andre.

Jeg har kanskje forlatt klasserommet… men jeg er fortsatt en talskvinne for de barna. Det ser bare annerledes ut nå.»