torsdag, juni 4, 2020

Mor deler sin historie for å vise barnekreftens sanne ansikt

Mest lest nå

To måneder. To måneder siden jeg holdt deg i armene mine, hørte deg si hvor mye du elsker meg, kysset meg. To måneder siden vi koste. To måneder med absolutt helvete.

Jeg har lenge ønsket å skrive litt om Nolans siste dager. De siste dagene av livet hans viser så godt hvor utrolig sønnen min er. Hvor vakker han er. Han var bare fylt med genuin kjærlighet.


Da jeg tok Nolan med til sykehuset for siste gang, visste jeg at det var noe virkelig gale. Jeg bare visste det. Og merkelig nok, jeg tror han visste det også. Han hadde ikke spist eller drukket noe de siste dagene, og kastet opp hele tiden.

Foto: Facebook

1 februar 2017 satt vi oss ned med hele gruppen som jobbet rundt sønnen min. Da onkologen begynte å snakke, kunne jeg se ren smerte i øynene hennes. Hun har alltid vært ærlig med oss, og gitt alt hun har for å redde gutten min. Men de nye CT-bildene viste store voksende svulster. Kreften spredte seg som ild. Hun forklarte at denne gangen var det ikke mulig å behandle kreften, sønnen min hadde blitt resistent mot alle behandlingsformer. Nå handlet det bare om å gjøre den siste tiden så komfortabel som mulig.

Jeg gikk inn på rommet hans. Nolan satt i en stol og så på Youtube. Jeg satt meg ned ved siden av han og hadde følgende samtale:

Meg: Det gjør vondt å puste, gjør det ikke?

Nolan: Veeeeellll…..Ja.

Meg: Har du mye smerter, lille venn?

Nolan: (Ser ned) Ja.

Meg: Denne kreften suger. Du trenger ikke å kjempe lenger.

Nolan: TRENGER JEG IKKE!? Men jeg vil kjempe for din del mamma!

Meg: Nei lille venn! Er det hva du holder på med? Kjemper for mamma?

Nolan: Øhhhh…. JA!

Meg: Nolan, hva er mammas jobb?

Nolan: Å sørge for at jeg er TRYGG! (Sier han med et stort glis).

Meg: Kjære deg.. Jeg kan ikke gjøre det lenger her. Den eneste måten jeg kan sørge for at du er trygg på, er i himmelen.

Nolan: Såååå…Da kan jeg bare dra til himmelen og spille spill til du kommer. Du kommer, ikke sant?

Meg: Selvfølgelig! Du blir ikke kvitt mamma så lett!

Nolan: Tusen takk mamma!

Neste dag pakket vi sakene hans. Vi ville bare ha EN siste kveld hjemme sammen. Jeg sto med skoene hans i hånden da han tok på meg og sa: «Mamma, det er ok. Vi kan bare være her, ok?» Min 4 år gamle helt forsøkte å gjøre ting lettere for meg…

De neste 36 timene sov vi, spilte, så på Youtube. Vi planlagte hvordan han ville ha begravelsen sin, han valgte kistebærere, og skrev ned hva vi skulle huske han som….som selvfølgelig var at vi skulle huske han som en politimann.

Foto: Facebook

Vi så på Peppa gris på Youtube da jeg spurte han om jeg kunne ta en dusj. Han sa: «hmmm, ok mamma. Få onkel Chris til å sitte med meg, så kan jeg snu meg slik at jeg ser på dusjdøren.»

Jeg lukket døren til badet. De fortalte meg at i samme sekund som jeg lukket døren, lukket Nolan øynene sine.

Da jeg åpnet døren, sto det mange mennesker rundt Nolan. De så på meg med tårer i øynene. De sa: «Ruth, han sover tungt. Han kan ikke kjenne noe smerte.»

Han høyre lunge hadde kollapset, og han fikk lite oksygentilførsel. Jeg løp bort til han, kastet meg opp i sengen og holdt rundt han. Da skjedde det et mirakel som jeg aldri vil glemme..

Min lille engel tok et tungt pust, åpnet øynene, smilte til meg og sa «Jeg elsker deg mamma.» Nolan døde mens jeg sang «You are My Sunshine» til han.

Han våknet opp fra koma, for å si at han elsket meg, med et smil rundt munnen! Sønnen min døde som en helt. Han gjorde en forskjell i mange menneskers liv. Han var en kriger som døde med verdighet og kjærlighet helt til hans siste sekund.

Alt Nolan ønsket var å glede og beskytte andre. Han gjorde det helt til han tok sitt siste åndedrag, og fortsetter å gjøre det hver eneste dag. Han elsket familien og vennene sine.

Jeg tenker på alt han utrettet på sine 4 korte leveår, og kan ikke hjelpe for å tenke på hva denne gutten kunne oppnådd gjennom et langt liv. Men tragisk nok tok barnekreft denne herlige gutten i fra oss.

Vi MÅ gjøre mer for å bekjempe barnekreft. Mer forskning, få flere behandlingsmetoder.


Denne historien er barnekreftens sanne ansikt. Historien er skrevet av Ruth Scully og lagt ut på Facebook. Om du ønsker å bidra til å støtte forskning på barnekreft kan du sende en donasjon til barnekreftforeningen.

Send sms barnekreft til 2160 (kr. 100,-)

Del oppfordringen videre! 

129,786FansLik
1,366FølgereFølg

NESTE ARTIKKEL
SCROLL NED

Siste nyheter