– Hvorfor har du ikke armer?
Folk stirrer. Noen peker. Andre hvisker.
Og så kommer spørsmålet.
– Hvorfor har du ikke armer?
– Det er det dummeste jeg blir spurt om
Benjamin Midtbø Høydal (11) er født med dysmeli – en tilstand der armer eller bein er underutviklet. Armene hans er kortere enn de fleste sine. Men de fungerer.
Han bruker dem når han pusser tennene. Når han holder rundt noen. Når han står på ski.
Likevel får han stadig det samme spørsmålet.
– «Hvorfor har du ingen armer?» Det er det dummeste jeg blir spurt om, sier han til NRK.
Benjamin smiler litt når han sier det, men budskapet er tydelig: Han har armer. De ser bare annerledes ut.
Han vil mye heller at folk spør på en annen måte.
– Still vanlige spørsmål. For eksempel spurte Erik: «Hva har skjedd med armene dine?». Det er bedre enn å si at jeg ikke har armer.
Rullestol er ikke en hobby
Kornelius Smeby-Ryen (13) sitter i rullestol. Han har hydrocephalus og ryggmargsbrokk.
Én kommentar går igjen: «Kan du gå?»
– Det er det teiteste spørsmålet jeg får. Tror de at jeg sitter i rullestol for moro skyld?
Han ler når han sier det. Men under latteren ligger en erfaring mange med funksjonsnedsettelser kjenner på: Folk tenker ikke alltid før de spør.
De er mer enn diagnosen sin
I sesong to av «Team Pølsa» skal ungdommene prøve seg på skiskyting i Holmenkollen sammen med Øystein «Pølsa» Pettersen. Serien har tidligere vist hvor mye mestring betyr – og hvor lite det egentlig handler om diagnoser.
Alva Bjerrehorn (13) er sterkt svaksynt. Hun ser konturer, skygger og mennesker – bare ikke slik de fleste gjør.
– Jeg er ikke bare svaksynt. Du kan snakke med meg om andre ting også.
Hun ønsker at folk tenker seg litt om før de spør. Og at de heller spør hva hun trenger hjelp til – i stedet for å gripe inn uten å vite.
Synne Lykkeslet (14) har OCD, autisme og Tourettes. Hun er lei av én ting:
– Jeg er lei av å måtte forklare til så mange hva OCD er. Jeg skulle ønske folk skjønte at det ikke har noe med å være ryddig å gjøre.
Og Erik Damsgård Tomter (15), som har Williams syndrom, sier det enkelt: Han liker å snakke om det – men ikke hele tiden.
– Ikke vær redd
Hanne Johnsrud Fjellheim i organisasjonen Unge funksjonshemmede opplever at mange voksne rett og slett er usikre på hvordan de skal møte unge med funksjonsnedsettelser.
– Barn er barn. Prøv å møte dem slik du ville møtt et hvilket som helst annet barn.
Hun mener vi ikke må få berøringsangst, men heller være nysgjerrige på riktig måte.
– Ikke vær redd for å spørre. Om du leser deg litt opp på forhånd, slipper du å stille de unødige spørsmålene.
Se mennesket først
Ungdommene i «Team Pølsa» er tydelige på ett punkt: De vil heller bli spurt enn å bli stirret på.
Men de vil bli spurt om de rette tingene.
Hva liker du?
Hva driver du med?
Hvordan går det med laget?
For bak hver diagnose finnes det et menneske med humor, interesser, drømmer og talent.
Og kanskje er det nettopp det «Team Pølsa» minner oss på:
Det handler ikke om hva som mangler.
Det handler om hvem som står foran deg.