Drivstoffprisene i Norge har igjen skutt fart – og nå kommer en tydelig advarsel: Regjeringen må ikke vente for lenge med å gripe inn.
Ifølge NAF kan vi nemlig fortsatt ha det verste foran oss.
Frykter enda høyere priser
De siste ukene har mange nordmenn fått seg en ubehagelig overraskelse ved pumpa.
Flere steder i landet har bensin- og dieselprisene passert 25 kroner literen – og det er ingen garanti for at toppen er nådd.
– Nå må de ikke vente for lenge, vi har neppe sett pristoppen ennå, sier pressesjef Ingunn Handagard i NAF.
Samtidig åpnet finansminister Jens Stoltenberg denne uken for at regjeringen vil vurdere tiltak – men først i statsbudsjettet til høsten.
Det får NAF til å reagere.
– Rammer vanlige folk hardest
Ifølge NAF er det spesielt én ting som må på plass raskt: lavere avgifter.
I dag utgjør avgiftene en stor del av det du betaler ved pumpa. Bare veibruksavgiften alene er på 3,77 kroner per liter bensin og 2,28 kroner per liter diesel – i tillegg kommer både CO2-avgift og moms.
– En stor del av pumpeprisen er avgifter. Hvis ikke kutt i veibruksavgiften er nok til å bringe prisene ned, må også andre tiltak vurderes, sier Handagard.
Hun understreker at tiltakene må merkes direkte i lommeboka til folk flest.
Distriktene kjenner det mest
Det er ikke tilfeldig hvem som rammes hardest.
I distriktene er det fortsatt svært mange som kjører dieselbil – faktisk over halvparten, ifølge NAF.
For mange er bilen ikke et valg, men en nødvendighet.
– Høye priser på bensin og diesel rammer helt klart hardest for de med lave inntekter og folk i distriktene. Det er slett ikke slik at folk bare kan bytte til elbil, sier Handagard.
Dette kan bli en het politisk sak
Drivstoffprisene er en gjenganger i norsk politikk – og noe som raskt skaper sterke reaksjoner.
Når prisene stiger så kraftig som nå, blir det ekstra synlig i hverdagen:
På vei til jobb
På vei til butikken
På vei til trening
Og for mange familier merkes det umiddelbart på økonomien.
Kan bli enda dyrere fremover
Selv om regjeringen nå sier de vil vurdere tiltak, frykter mange at det går for sakte.
For hvis prisene fortsetter å stige, kan dette bli en av de mest betente sakene frem mot høstens budsjett.
Og spørsmålet mange nå stiller seg er enkelt:
Hvor høyt må det gå før noe faktisk skjer?
