Anne C. Olsen 
Studiet kan forklare utfordringene med at vi får stadig færre bier.
En ny studie fra University of Maryland viser at levetiden for honningbier som blir holdt i et kontrollert laboratoriemiljø er 50 prosent kortere nå enn den var på 1970-tallet.
Da forskere modellerte effekten av dagens kortere levetid, samsvarte resultatene med tapene av bie-kolonier og redusert honningproduksjon som amerikanske birøktere har opplevd de siste tiårene.
Koloniomsetning er en akseptert faktor i birøktervirksomheten, ettersom bikolonier naturlig eldes og dør.
Men i løpet av det siste tiåret har amerikanske birøktere rapportert om svært høye tapsrater, noe som har ført til å måtte erstatte flere kolonier for å opprettholde en levedyktig drift.
I et forsøk på å forstå hvorfor, har forskere undersøkt miljøbelastninger, sykdommer, parasitter, plantevernmiddeleksponering og ernæring.
Dette er den første studien som viser en generell nedgang i honningbiers levetid som potensielt er uavhengig av miljøstressfaktorer. Studien tyder på at genetikk kan påvirke de bredere trendene som sees i birøktindustrien.
– Vi isolerer bier fra kolonilivet rett før de dukker opp som voksne, så det som reduserer levetiden deres skjer før det tidspunktet. Dette introduserer ideen om en genetisk komponent. Hvis denne hypotesen stemmer, peker den også på en mulig løsning. Hvis vi kan isolere noen genetiske faktorer, kan vi kanskje avle for lengre levede honningbier, sier doktorgradsstipendiat Anthony Nearman i en pressemelding fra Institutt for entomologi ved Universitetet i Maryland. Nearman er hovedforfatter av studien.
Nearman la først merke til nedgangen i levetid mens han utførte en studie med entomologilektor Dennis van Engelsdorp på standardiserte protokoller for oppdrett av voksne bier i laboratoriet.
Ved å gjenskape tidligere studier, samlet forskerne biepupper fra bikuber innen 24 timer etter at de kom ut av vokscellene de er oppdrettet i. De innsamlede biene vokste seg ferdige i en inkubator og ble deretter holdt som voksne i spesielle bur.
Nearman evaluerte effekten av å supplere burbienes sukkervanndiett med vanlig vann for bedre å etterligne naturlige forhold da han la merke til at, uavhengig av diett, var medianlevetiden til burbiene halvparten av burbiene i lignende eksperimenter på 1970-tallet.
Nå er levetiden 17,7 dager, mens den var 34,3 dager på 1970-tallet.
– Da jeg plottet levetiden over tid, skjønte jeg at det faktisk er en enorm tidseffekten på gang. Standardiserte protokoller for oppdrett av honningbier i laboratoriet ble egentlig ikke formalisert før på 2000-tallet, så du skulle tro at levetiden ville være lengre eller uendret, fordi vi blir bedre på dette, ikke sant? I stedet så vi en dobling av dødeligheten, sier Nearman.
Selv om et laboratoriemiljø er veldig forskjellig fra en koloni, antyder historiske registreringer av laboratoriebier en lignende levetid som kolonibier, og forskere antar generelt at isolerte faktorer som reduserer levetiden i ett miljø også vil redusere den i et annet. Tidligere studier hadde også vist at i den virkelige verden tilsvarte kortere levealder for honningbier kortere søkingstid og lavere honningproduksjon. Dette er den første studien som kobler disse faktorene til koloniomsetningshastigheter.
Da teamet modellerte effekten av en 50 % reduksjon i levetid på en birøktoperasjon, der tapte kolonier erstattes årlig, var de resulterende tapsratene rundt 33 %. Dette er veldig likt den gjennomsnittlige overvintrings- og årlige tapsraten på 30 % og 40 % rapportert av birøktere de siste 14 årene.
Nearman og vanEngelsdorp bemerket at laboratoriebiene deres kan oppleve en slags lav-nivå viral kontaminering eller eksponering for plantevernmidler under larvestadiet, når de ruger i bikuben og arbeiderbier mater dem. Men biene har ikke vist tydelige symptomer på disse eksponeringene, og en genetisk komponent for lang levetid har blitt vist hos andre insekter som fruktfluer.
De neste trinnene for forskerne vil være å sammenligne trender i honningbiers levetid over hele USA og i andre land. Hvis de finner forskjeller i levetid, kan de isolere og sammenligne potensielle medvirkende faktorer som genetikk, bruk av plantevernmidler og tilstedeværelse av virus i de lokale biebestandene.
Hvorfor det er slik at bienes levetid er så dramatisk redusert, det vet man ennå ikke.