Et par glitrende sandaler var alt som skulle til. Da danske Cecilie Vindahl Olsen lot sønnen velge sandalene han selv likte best, oppdaget hun raskt at enkelte hadde sterke meninger om valget – og om henne som mor.
For 33-åringen er saken langt enklere: Sønnen hennes skal få være seg selv, også når det han liker ikke passer inn i andres forestillinger om hva som er «for gutter» og «for jenter».
Det forteller hun til danske TV MIDTVEST.
Ville ha glittersandaler – ikke kamuflasje
Historien begynte da Cecilie for noen måneder siden delte et bilde av sønnen sin på Instagram.
På føttene hadde han et par glitrende sandaler. Det var sandalene han selv ønsket seg.
De aller fleste følgerne reagerte positivt. Men mellom de hyggelige tilbakemeldingene dukket det også opp mennesker som mente noe om Cecilies oppdragelse. Hvorfor lot hun gutten velge sandaler som enkelte oppfattet som «jentete»?
Alternativet kunne vært et par sandaler med kamuflasjemønster. Men det var ikke dem sønnen ønsket seg.
Cecilie så ingen grunn til å overstyre ham bare for å tilfredsstille andres forventninger.
Hun mener dessuten at de sterke reaksjonene sier mer om dem som kommenterer enn om barnet som har valgt skoene.
– Det handler om noe i dem som kommenterer på det. Det gjør det alltid når folk har så sterke meninger om eller blander seg i hvordan fremmede mennesker oppdrar barna sine, sier hun til TV MIDTVEST.
Det er langt fra første gang barns klesvalg skaper debatt. Vi har tidligere skrevet om en far som fortalte at sønnen hans foretrekker å gå i kjole – og at det er helt greit for ham.
Men hva om barnet blir ertet?
Et argument som ofte dukker opp i slike diskusjoner, er at foreldrene bør beskytte barnet mot mulig mobbing.
TV MIDTVEST spør derfor Cecilie om ikke foreldre har et ansvar for nettopp dette.
Svaret hennes er tydelig:
– Man har som mor og far et ansvar for å styrke barnets selvfølelse og fortelle barna sine at de er elsket og helt fine, akkurat som de er, sier Cecilie.
Hun støtter samtidig danske Allan Møller Wiinberg, som nylig opplevde kraftige reaksjoner etter å ha delt et bilde av sønnen sin iført rosa klær.
Også her ble et barns klesvalg plutselig gjenstand for voksnes debatt.
Temaet er kjent også fra andre historier. Vi har blant annet skrevet om gutten som ble mobbet fordi han likte rosa – før læreren bestemte seg for å gjøre noe helt spesielt.
Reagerer på «tastaturkrigerne»
Cecilie, som er utdannet metakognitiv terapeut, reagerer særlig på hvor langt enkelte voksne er villige til å gå i kommentarfeltene.
For henne er det vanskelig å forstå hvorfor et barns farge- eller klesvalg kan utløse så sterke reaksjoner hos mennesker som ikke engang kjenner familien.
– Jeg sitter bare og rister på hodet når jeg leser hvordan folk skriver. Det er noen tastaturkrigere, og at folk kan finne på å skrive slik, er både sprøtt, sjokkerende og trist, sier hun.
Budskapet hennes til dem som blir provosert av slike bilder, er derfor å rette blikket mot seg selv før de angriper andre.
Hun håper flere kan spørre seg selv hvorfor noe så uskyldig som et barns klær vekker så sterke følelser.
For hjemme hos Cecilie er prinsippet enkelt:
Sønnen skal ikke presses inn i en bestemt boks bare fordi andre voksne mener at glitter, rosa eller bestemte klær tilhører ett kjønn.
Han skal få være seg selv.
