For norske fotballsupportere har «vikingroingen» blitt selve symbolet på VM-eventyret.
På tribunen sitter fansen tett i tett, armene går i takt, og rytmen brer seg fra rad til rad. Det startet som et supporterstunt – men har raskt blitt noe langt større.
Roingen har dukket opp på stadion, i sosiale medier, hjemme i Norge og til og med blant politikere. Sosialnytt har tidligere skrevet om hvordan amerikansk politi overrasket det norske landslaget med sin egen ro-hyllest.
Men nå kommer en ganske annen reaksjon fra Storbritannia.
I The Spectator skriver den britiske forfatteren Gavin Mortimer at han mener den norske roingen og dekningen av fenomenet i The New York Times romantiserer vikingtiden.
Mener historien pyntes på
Mortimer reagerer særlig på at The New York Times har omtalt «Viking Row» som et morsomt og sjarmerende innslag under VM.
Han mener bildet som tegnes av vikingene blir altfor uskyldig.
– New York Times har gått fullstendig av hengslene over den norske vikingroingen, skriver Mortimer.
Ifølge ham blir vikingene fremstilt som et lekent symbol på norsk identitet, samtidig som den mørkere delen av historien havner i skyggen.
Mortimer viser til at vikingene ikke bare var sjøfarere, handelsmenn og oppdagere, men også stod bak brutale handlinger i store deler av Europa.
– For tusen år siden rodde vikingene. Men det var ikke alt de gjorde. De voldtok, plyndret, drepte og gjorde mennesker til slaver, skriver han.
Han trekker blant annet frem Dublinia-museet i Irland, som omtaler hvordan vikinger tok irske menn og kvinner til fange og solgte dem som slaver.
Sammenligner med Columbus
Den britiske forfatteren mener også at The New York Times opererer med en dobbeltstandard.
I kommentaren sammenligner han vikingroingen med et tenkt scenario der spanske supportere skulle hyllet Christofer Columbus med en egen «Columbus-roing» i amerikanske byer.
Poenget hans er at enkelte historiske symboler blir møtt med fordømmelse, mens andre blir pakket inn som uskyldig kultur og fotballhumor.
– Se for dere spanske supportere som gjennomfører en «Columbus-roing» i amerikanske byer. Hvordan ville New York Times reagert da?
Mortimer viser også til engelske supportere som tidligere sang sanger knyttet til andre verdenskrig i kamper mot Tyskland. Ifølge ham ble dette slått ned på av det engelske fotballforbundet, mens vikingroingen i stor grad blir applaudert internasjonalt.
Fenomenet bare vokser
Kritikken kommer samtidig som Norge opplever en VM-rus få hadde sett for seg på forhånd.
Landslaget er videre i mesterskapet, norske profiler hylles internasjonalt, og små detaljer rundt laget får enorm oppmerksomhet. Sosialnytt har også skrevet om Antonio Nusas rørende feiring etter scoringen mot Elfenbenskysten.
Det er neppe sannsynlig at kritikken fra The Spectator får norske supportere til å slutte å ro.
For mange nordmenn handler roingen mindre om historiske vikingtokt – og mer om fellesskap, humor og støtte til et landslag som endelig har gitt fotballnasjonen noe å samles om.
Men Mortimers kommentar viser én ting tydelig: Når Norge plutselig blir lagt merke til ute i verden, kommer også debattene med på kjøpet.
