Eivind Skår Ertesvåg Bussjåfører må håndtere alle typer mennesker og alle slags situasjoner. De fleste dagene går rolig for seg, men fra tid til annen kan bussjåføren regne med å stå i meget utfordrende situasjoner.
Hallands Nyheter skriver om en situasjon hvor bussjåfør, Peter Reindl, ble dagens helt.
Det var en rolig ettermiddag, med få passasjerer i bussen, at en mor med to barn ble Reindl sine passasjerer. Moren hadde en baby i barnevogn og en tre år gammel gutt med seg. Reindl forteller hvordan han ble møtt av smil da han vinket til gutten. Under bussturen kikket han heldigvis flere ganger på den tre år gamle gutten i speilet. Hadde det ikke vært for Reindl kunne det tatt lenger tid før moren ble bevisst at gutten sluttet å puste.
Gutten satt på morens fang, og den våkne bussjåføren fanget opp at ansiktet hans ble mimikkløst og at han sluttet å respondere.
«Når jeg tittet bakover i speilet, merket jeg at det var noe som ikke stemte,» sier Reindl til Hallands Nyheter.
Guttens mor, Carolina Haglund forteller avisen at gutten, John, like før hadde sagt at han var trett. Plutselig opplevde hun ham som veldig varm, tok av ham skyggeluen og la ham ned i setet. Like etter ble han helt mørk om leppene og hørtes ut som om han hadde satt noe fast i halsen.
Bussjåføren stoppet bussen og ringte nødtelefonen, mens moren forsøkte å hjelpe John. Tidligere hadde gutten hatt episoder med feberkramper, og moren mistenkte at det kunne være det som hendte nå også. Han begynte å puste normalt igjen, men var desorientert og hadde vansker med å kommunisere.
Moren fikk ikke plass i ambulansen
Da ambulansen ankom, hadde de ikke plass til å ta med både moren og babyen som lå i barnevognen.
«Jeg ble helt knekt. Jeg følte seg tilsidesatt. Telefonen min virket ikke heller, så jeg fikk hverken tak i min samboer eller mine foreldre,» sier moren.
Det var da bussjåføren tok enda en rask og riktig avgjørelse, og kjørte moren til sykehuset med bussen.
«Da sa jeg bare hopp inn i bussen, og så kjørte jeg så raskt jeg kunne til akuttmottaket,» sier Reindl.
Opp igjen på hesteryggen
Bussjåføren fikk ringt selskapet og informert om dagens hendelse. Det kom en annen sjåfør og avløste ham et par timer, slik at han fikk roet ned etter den krevende turen. Reindl ønsket imidlertid å kjøre dagens siste tur selv.
«Men jeg kjente at jeg ville kjøre den siste turen selv, for å komme opp igjen på hesteryggen. Og det var først da, når jeg kjørte, og sjokket slapp taket, at jeg begynte å lure på om guttungen levde,» forteller han.
Moren informerte ham om at sykehuset konstaterte at det var feberkramper som hadde rammet John, og at han ble skrevet ut etter noen timer. «Hadde det ikke vært for bussjåføren så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort,» sier hun.