Camilla Herrem (38) er en av Norges mest folkekjære idrettsprofiler. I flere tiår har hun vært en del av håndballjentenes suksess, og publikum har elsket henne for både prestasjonene på banen og den smittende latteren utenfor. Nå viser hun en ny side av seg selv – som rører hele håndball-Norge.
For da hun i juni delte at hun hadde fått brystkreft, kom beskjeden som et lyn fra klar himmel.
– Det var jo totalt sjokk. Det er fortsatt et sjokk, sier Herrem ærlig i et intervju med TV 2.
Mister håret – men ikke håpet
Behandlingen har vært tøff, men samtidig håndterbar, forteller Herrem.
– Kroppen har taklet cellegiften ganske bra – jeg er veldig takknemlig for det. Du har jo ikke peiling på hvordan det påvirker deg, sier hun.
Den profilerte kantspilleren valgte tidlig å barbere bort håret sitt da hun merket hva som var i ferd med å skje.
– Hår er jo hår med tanke på prosessen som er nå, men det er ikke bare det. Det er en del av identiteten din. Du har ikke noe valg, sier hun, og deler åpent bilder der hun tar av seg luen og viser sitt skallede hode.
Ser fremover – drømmer om comeback
Selv om de siste månedene har vært alt annet enn lette, er Herrem fast bestemt på å se fremover. Hun har til og med spilt håndballkamper mellom behandlingene og deltatt på treningsleir i Danmark.
– Det er håp om et comeback allerede til serieåpningen mot Oppsal 31. august, sier hun.
Herrem la opp på landslaget etter å ha tatt EM-gull i desember 2024. Det var hennes 20. mesterskap – en karriere som allerede er legendarisk i norsk idrettshistorie.
Nå er det ikke titler og medaljer som står øverst på listen, men kampen mot kreften – og håpet om å kunne stå på banen igjen.
En inspirasjon for mange
Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Fans, lagvenninner og idrettskolleger hyller Herrem for å være åpen om sykdommen – og for å vise både styrke og sårbarhet i en tid som kunne fått hvem som helst til å miste motet.
Hun selv understreker at hun føler seg heldig, tross alt. At kroppen takler behandlingen, og at hun fortsatt får lov til å gjøre det hun elsker innimellom sykehusbesøkene.
For mange minner Herrems åpenhet oss om det viktigste i livet: mot, håp og evnen til å holde fast på det som gir glede – selv når livet endrer seg på et øyeblikk.
