Anne C. Olsen 
Hilde Skovdahl – bedre kjent som «Charter-Hilde» – skriver bok. I dag er hun fri fra marerittet hun omtaler, men synes fortsatt det er vondt å gå inn i det igjen.
– Det er helt jæ …. unnskyld språket, men det er helt jævlig å gå tilbake og grave i det. For å klare å bli ferdig så må jeg gjøre andre ting innimellom der jeg har det gøy og finner på morsomme ting. Jeg er jo veldig god på å leve her og nå, og det er jeg livredd for å miste. Det er en krevende prosess, men jeg skal fullføre, sier reality-profilen Hilde Skovdahl til Dagbladet.
Det hun sikter til er boka hun skriver. Den livsbejaende tv-personligheten opplevde på et tidspunkt i livet å bli utsatt for en person som var både manipulerende og kontrollerende.
Ble kartlagt og forfulgt
– I ettertid har jeg vanskelig for å forstå hvordan jeg kunne la meg manipulere så til de grader, men noen er så smarte at de klarer å lure deg inn i et nett som du ikke skjønner du er i før det er for sent. , sier Skovdahl til avisa.
Mishandling kan være både fysisk og psykisk. Hilde Skovdahl sier at dette dreide seg om psykisk vold.
Hun forteller at hun ble kartlagt og forfulgt, og følte seg truet, og forklarer at vedkommende trykket på hennes såreste punkter.
Med boka håper Hilde Skovdahl å hjelpe andre som opplever denne type ting.
TV-personligheten er også en populær foredragsholder. Et av foredragene hennes har tittelen «Vingeklipperen». På nettsiden sin skriver hun at hun i dette foredraget tar for seg de menneskene i livet som forsøker å klippe «vingene» våre.
– Jeg har selv opplevd dette. Etter noen år klarte jeg å komme meg vekk fra han, med «vingene» mine i behold. Det som var mest skremmende i denne perioden, var at jeg nesten slettet meg selv, sier Skovdahl.
Nettstedet Dinutvei.no er myndighetenes hjelpeportal og veiviser for personer som blir utsatt for psykisk eller fysisk vold. I deres veiviser slås det fast at psykisk vold kan ta mange former. Kontroll og manipulasjon som Hilde Skovdahl forteller om, er vanlige former.
Denne veiviseren definerer psykisk vold som når «noen bruker stemme, kroppsspråk og ord på en måte som krenker, skader, truer og kontrollerer andre. Den som utsettes for psykisk vold føler ofte på skyld, skam, frykt, utrygghet, tristhet og mindreverd.«
Et typisk trekk ved psykisk vold er at det gjerne starter i det små, med tung som er lett å bagatellisere.
Hva kjennetegner en psykopat?
En psykopat er en person som har en egoistisk og antisosial personlighet, ofte har kriminelle tendenser og mangler empati for andre.
Ifølge psykolog Svein Kristian Øverland sitter begrepet litt for løst hos mange:
– Det er forskjell på å være drittsekk og på å være psykopat, sier han til Skandinavis største helsenettsted, NHI.
Psykopati er ikke en egen diagnose, men en undergruppe av dyssosial og antisosial personlighetsforstyrrelse.
Det er heller ikke et enten-eller-fenomen. Man kan være mer eller mindre psykopatisk.
NHI forteller at for å avdekke om noen har psykopatisk personlighetsforstyrrelse, så benytter man en sjekklisten bestående av spesifikke personlighetstrekk som er til stede ved psykopati, deriblant:
- Overflatisk sjarm
- Grandiose følelser av egenverdi
- Behov for stimuli/lett for å kjede seg
- Manipulerende
- Patologisk løgnaktighet
- Parasittisk livsstil
- Mangler empati
- Manglende evne til å ta ansvar for egne handlinger
- Kriminell allsidighet
Mens andre personlighetsforstyrrelser ofte brenner ut når man kommer opp i årene, er ikke dette nødvendigvis tilfellet for psykopater.
Disse har lettere for å forelske seg i psykopater
Emofili er et begrep om folk som raskt knytter følelsesmessige bånd til andre. Mye forskning har vært gjort på personer som hurtig knytter seksuelle bånd til andre, men emofili beskriver noe annet, nemlig de som raskt og ofte knytter sterke følelsesmessige bånd til andre.
Flere studier viser at mennesker som har lett for å knytte sterke emosjonelle bånd til andre er mer utsatt for å forelske seg i psykopater enn andre.