Marte Frimand 
Christine Koht (52) har endelig fått reise hjem igjen etter 15 måneder på sykehus. Nå koser hun seg hjemme i Tønsberg sammen med kjæresten Pernille Rygg (56).
– Jeg er så glad for å være hjemme. De virusene jeg har nå, kan jeg foreløpig takle hjemme, sier Christine på telefon til VG.
– Tenk, nå har jeg fått sammenhengende juling i halvannet år, og så kommer jeg hjem til korona. Etter bare én uke hjemme! Jeg er livredd for å få korona. For meg betyr det døden, sier hun videre.
Dramatisk operasjon
Nylig var Christine gjennom en ganeoperasjon. Det er en liten operasjon i utgangspunktet, men for Christine ble det dramatisk.
– Et friskt menneske ville vært på bena igjen etter to dager, men jeg ble liggende på Rikshospitalet i to uker med masse greier ut av nesen. Jeg så ut som en maursluker. De slet også med å få vekket meg, så det var litt drama. Men operasjonen var nødvendig med tanke på at lungene mine er så utsatt, sier hun.
Pernille sa klart fra
Christine forteller at hun en dag vurderte å invitere en venn på besøk. Hun var helt sikker på at vedkommende ikke hadde korona. Men da satte Pernille foten kraftig ned.
– Da sa Pernille klart fra. Her står hele Norge stille for meg og sånne som meg. Folk og bedrifter går konkurs, og så skal jeg liksom smugle inn en venn og ta den sjansen? Nei, det hadde tatt seg dårlig ut, forteller hun.
Foto: Christine Koht / Facebook
Hverdagen ble ikke helt som Christine hadde trodd da hun endelig fikk komme hjem.
– Jeg har jo ikke sett venner på 15 måneder, så jeg hadde de planene! Men Pernille, mamma og søsteren min er de eneste jeg orker og tør å se nå. Målet mitt var også å få være omsorgsperson for Pernille, som også har vært alvorlig syk. Jeg ville lage middag og sørge for et skinnende rent kjøkken. Men det er Pernille som gjør alt, sier hun.
Kongen og slaven
Christine forteller at hun og Pernille deler soverom, men at hun selv har fått en stor spesialtilpasset seng.
– Vi hadde 160-seng før, men nå har jeg fått en kongeseng på 120 cm fra NAV. Jeg ligger høyt oppe, mens Pernille ligger inneklemt langt der nede. Vi ser ut som kongen og slaven, sier hun, og legger til:
– Jeg er bare kjempeglad for å være hjemme. De som er på sykehus nå, får jo ikke ha besøk. Jeg tenker på de, for det er tungt.