Marte Frimand I går kveld la Christine Koht ut en ny video på Facebook med oppdateringer til fansen. Det ble både tårer og latter på den kreftsyke komikeren og programlederen.
Christine begynner med å skryte av og vise frem rullatoren sin.
«Jeg er så stolt av rullatoren min», sier hun.
«Og jeg lærer meg å gå for fjerde gang.»
Christine måtte nemlig lære seg å gå på nytt første gang etter en alvorlig leverbetennelse, og siden tre ganger etter å ha blitt lagt kunstig i koma.
«Men se på denne rullatoreren, er ikke den fin», skryter Christine og viser rullatoren som er full av blomster.
«Og folk kommer og hilser. Så sa jeg til Pernille i går, jøss alle kommer og hilser hele tiden. Men det er jo ikke noe rart, med denne her», ler hun og peker på den blomsterkledde rullatoren.
Savner hunden
Så viser Christine oss rundt på rommet sitt. Det er fullt av bilder av henne selv og hennes nærmeste. Så sveiper kamera over et bilde av hunden som nylig døde. Da blir Christine stemme tykk og gråtkvalt.
«Jeg har ikke fått kost med henne på ti måneder, og så døde hun da jeg var i koma», sier hun.
Foto: Skjermdump Facebook
Christine forteller videre at grunnen til at hun ser ut som tjukkebollafeita, som hun selv kaller seg, er fordi hun går på mye medisiner som gjør at kroppen blir full av vann.
«Når jeg er frisk og kan leve … vi vet ikke. Jeg ber til Gud om at jeg overlever, så kommer jeg ut så tynn», avslutter hun og viser med fingrene hvor tynn hun skal bli.
«Jeg har så mye ugjort i livet»
Christine la også igjen en rørende tekst til fansen på Facebook:
«Kjære gode engler. Jeg er så rørt av at det er så mange som heier på at jeg skal leve. Komme tilbake med masse blomster i håret. Og få komme tilbake til scenen, å få reise rundt i Norge og spre energi fylt av takknemlighet og masse masse kjærlighet. For jeg laget jo et helt ferdig nytt show som jeg spilte 7 ganger, men på mitt siste show så var jeg så svimmel og så dobbelt at jeg etter 15 min bare måtte si til publikum «beklager, men jeg greier ikke mer. Jeg må bare gå bak scenen og legge meg – men jeg lover å komme tilbake.»
Og så fikk jeg vite dagen etter av legen «jeg har en dårlig nyhet til deg- du har kreft med spredning – i halsen, i begge mandler og i ryggen.»
7 ondartete svulster.
Og det første jeg spurte om var «kommer jeg til å dø?»
Og han kunne jo ikke svare annet en at det skal vi alle en dag . Eller som en annen lege sa «kanskje jeg dør av en murstein i hodet i morgen»
Jeg har aldri hørt eller lest om noen som har dødd av en murstein i hodet.
For jeg har så mye ugjort i livet – inni meg bor det en halleluja – predikant.