Eivind Skår Ertesvåg 
Lille Connor veide knapt 900 gram da han ble født – over to måneder for tidlig.
Det som i utgangspunktet lot til å være et helt alminnelig svangerskap, endret seg plutselig til noe langt mer dramatisk. Det oppsto komplikasjoner, og moren ble i hui og hast bragt til sykehus.
Der konkluderte legene med at skulle noen av dem ha den minste sjanse til å overleve, måtte babyen umiddelbart forløses med keisersnitt. Det kunne ikke vente.
Connor ble umiddelbart etter fødselen lagt i kuvøse, og hvordan det hele ville ende var lenge uvisst. Ville han overleve? Ville han være uten varige mén? Spørsmålene var mange.
Familien hadde en tung tid der de trofast ventet ved Connors side, inntil det en dag skjedde noe helt uventet. En sykepleier tilbød seg å passe lille Connor slik at foreldrene kunne få litt ro for seg selv – uten å skulle behøve å bekymre seg om sønnen.
Sykepleieren satt ved Connors side og passet på ham når foreldrene ikke var der – hun strikket til og med tøy til ham, ettersom han var så liten at det ikke fantes barneklær i så små størrelser.
Til tross for alle odds vokste Connor seg stor og sterk, og da tiden var inne ble han utskrevet fra sykehuset som en hvilken som helst nyfødt baby. Mye takket være den snille sykepleieren.
I dag er Connor fire år gammel, og nysgjerrig som fireåringer flest. Han har derfor stilt en masse spørsmål rundt sin egen fødsel og tiden like etterpå, og ikke minst har han ville takke sykepleieren personlig for den hjelpen hun ga ham og foreldrene da de hadde det som tyngst.
Derfor tok familien Connor med seg til sykehuset, slik at han med egne ord kunne takke alle som hadde hjulpet ham. Spesielt den snille sykepleieren.
Alle som arbeider på et sykehus har en viktig rolle å fylle, men noen strekker seg gjerne litt lenger. Del gjerne artikkelen hvis du er enig i at disse menneskene fortjener litt ekstra heder for innsatsen de gjør.
