Eivind Skår Ertesvåg 
Cathrine Nordstrand og Ulla Fritzøen har vært venninner i snart 20 år. Da Cathrine fikk ALS, tok bestevenninnen henne med på en vanvittig tur til New York.
Da Cathrine kom hjem fra legen etter å ha fått diagnosen i 2015, var det venninnen Ulla hun ringte først.
«Jeg bare brølte i telefonen. Jeg klarte ikke å si noe, bare hulket. Alt raste. Jeg husket ikke hva sykdommen het en gang, klarte ikke å stokke bokstavene i riktig rekkefølge. Men Ulla satt der like tålmodig, tok i mot og bare var der for meg», sa Cathrine da hun i 2019 gjestet God sommer Norge.
Drømte om å få se frihetsgudinnen
ALS er en bindevevssykdom som angriper flere organer og forårsaker bindevevsdannelse, såkalt sklerose. De fleste med diagnoser dør innen få år. Sykdommen vil sakte men sikkert gjøre Cathrine lam. Og etter hvert vil hun mest sannsynlig havne i respirator.
En av Cathrines store drømmer, har vært å få besøke New York og frihetsgudinnen. Og julen 2017 fikk hun en tur til New York i gave av Ulla.
«Da rant tårene. Jeg hadde drømt om New York i mange år. Samtidig visste jeg ikke om det ville la seg gjennomføre. Jeg visste ikke hvilken form jeg kom til å være i. Og New York i rullestol, går det an», sier Cathrine.
Et beist av en rullestol
Men jo da, det gikk an. De to venninnene skranglet seg inn på flyet, Cathrine først på krykker og rett bak, Ulla med flyskrekk.
«Da jeg humpet meg inn sa jeg til flyvertinnen at hun ikke skulle tenke på meg, det var verre med henne som kom bak meg», sier Cathrine.
Og med det de beskriver som et beist av en rullestol fra Hjelpemiddelsentralen, som så vidt hang sammen, bakset de to seg fram i New Yorks gater.
«Folk måtte tro jeg var gal»
Da de var på vei over Brooklyn Bridge, lettet skydekket, og der fikk de øye på Frihetsgudinnen. Cathrine klarte å reise seg opp fra rullestolen. Hun lente seg mot rekkverket, og så kom tårene.
«Jeg hulket så fælt. Jeg gråt og gråt. Folk måtte tro jeg var gal», sier hun til God sommer Norge.
LES OGSÅ: Kvinne får sitt siste ønske oppfylt : ba ambulansesjåføren om en siste tjeneste
«Men for meg var frihetsgudinnen symbolet på at vi var i New York. Jeg gråt av takknemlighet over at vi klarte å komme oss dit. Det hadde jeg ikke trodd», sier hun, og legger til at hun fikk en slags ro i kroppen etterpå.
«Nå var det ikke lenger noen store ting jeg måtte få gjort», sier hun.
Er en engel
Og Ulla, hun ar tenkt å være ved Cathrines side hele veien.
«Ulla er den eneste jeg orker å snakke med uansett hvor sliten hun er. Hun har en ro over seg. Hun har jobbet som jordmor og på akuttmottak, hun er en type som må holde roen. Jeg har aldri sett henne miste fatningen. Hun har et fantastisk godt hjerte. Jeg pleier å si at om det finnes engler på vår jord, så er det Ulla», sier Cathrine.
