Eivind Skår Ertesvåg 
Holly Shearer glemte aldri Benjamin. Hun var kun 16 da hun ble mor, og adopterte bort den lille babyen sin på Thanksgiving Day.
Frem til den lille gutten var tre år hadde den nye familien hans sendt brev og bilder gjennom adopsjonsbyrået. Men det stengte. Oppdateringene kom ikke mer. Men sønnen hun hadde adoptert bort var alltid i tankene hennes
– Aller mest på helligdager og bursdagen hans. Da var alt en berg-og-dal-bane av følelser. Jeg tenkte på ham hele tiden, sier Holly til Good Morning America.
Hun visste at han het Hulleberg. Og Holly søkte på nettet og fant Benjamins sosiale medieside.
– Han var 18 år gammel da jeg fant ham, og jeg var veldig nølende. Han hadde så mye på gang i livet sitt. Det siste jeg ønsket å gjøre var å rote det til, så jeg bare fulgte med på avstand, forteller hun.
Ønsket å finne sin biologiske mor
Benjamin ante ikke noe om dette. Sammen med foreldrene sine hadde han i flere år snakket om å prøve å finne sin biologiske mor. Han hadde skrevet brev og registrert seg i et adopsjonsregister. I håp om å finne kvinnen de ikke visste så mye mer om enn at hun het Holly, tok han til og med en DNA-test.
– Det var alltid en veldig positiv samtale. Det var enten foreldrene mine som uttrykte takknemlighet for Holly, eller meg som snakket om hvordan jeg er takknemlig for henne og ønsket å møte henne en dag, sier Benjamin.
Han hadde «alltid» visst at foreldrene hans, Angela og Brian Hulleberg, hadde adoptert ham. Og etter mange år med undring og leting fikk han plutselig en Facebook-melding helt ut av det blå.
Meldingen som endret alt
Han hadde en pause på jobb da han fikk beskjeden. Den sa «Gratulerer med dagen, jeg håper du har en fantastisk dag».
Benjamin svarte «Hei 😊 Hvordan kjenner jeg deg?»
«Du kjenner meg ikke, og det er rart å ha en fremmed som sender melding til deg. For 20 år siden tok jeg den vanskeligste beslutningen i hele mitt liv, og adopterte bort en nydelig baby til en vakker familie», svarte Holly.
– Da hun sendte meg en melding tilbake og hun faktisk forklarte hvem hun var, slo det meg rett i bakken, sier Benjamin.
Den skjebnesvangre beskjeden utløste en følelsesmessig reaksjon.
– Jeg gråt. Det hele var veldig positive følelser. Men for meg er dette en dag jeg hadde ventet på de siste 20 årene av livet mitt, og det at det endelig skjedde var opprørende. Det var mye å ta innover seg, sier han.
Ville møtes med en gang
Og etter å ha ventet så lenge, ville ikke Benjamin kastet bort noe tid. Han ba Holly om å møte ham.
– Han ba om å få møte meg med en gang. Jeg var litt sjokkert. Jeg hadde ikke forventet det, men han ønsket å møtes så snart som mulig. Dermed planla vi en middag neste dag sammen med familiene våre, forteller Holly.
Hun møtte først Benjamins adoptivforeldre, Angela og Brian. Holly hadde ikke sett dem siden hun la Benjamin i armene deres 20 år tidligere, men de var akkurat slik hun husket dem.
– Kort etter at vi satte oss, kom Benjamin. Han sto bak meg og tappet meg på skulderen. Gleden rant gjennom meg, og vi satt og klemte i omtrent fem minutter og gråt. Jeg kunne nesten ikke tro at det skjedde, forteller Holly.
Og det skulle vise seg at de ikke hadde vært så langt fra hverandre. Holly jobber som hjelpepleier på St. Mark’s Hospital i Salt Lake City – hvor også Benjamin tar ekstravakter på nyfødt-avdelingen.
– Hver morgen passerte jeg kvinneklinikken for å komme meg til jobben. Vi parkerte i samme garasje, vi kunne vært i samme etasje, vi ante ikke at vi var så nærme hverandre, sier Holly Shearer.
LES MER:
- Brannmannen fant den nyfødte babyen forlatt – nå har han og kona adoptert henne
- Hun måtte ta det umulige valget som forelder: – Jeg visste at det måtte være en hemmelighet
- Paret adopterte lille Joey – litt over ett år senere kom den uventede telefonen