Anne C. Olsen 
I tv-serien «Tore på sporet» ser vi ofte adoptivbarn som lykkelig gjenforenes med sine biologiske foreldre. Og det at adoptivbarn har tanker rundt hvem de biologiske foreldrene er, det er forståelig. Mange ønsker å finne ut av dette, men det er ikke alltid det er like rosenrødt som i underholdningsprogrammene vi ser på tv.
Cheryl Gyant var 10 år gammel da foreldrene hennes lot henne få vite at hun var adoptert. Nyheten rystet henne, og hun brukte mange timer over de neste årene på å klare å fordøye det.
– Jeg så fosterbarn komme inn og ut av hjemmet vårt hele tiden. Jeg visste bare ikke at jeg var en av dem. Fra det øyeblikket jeg skjønte det lurte jeg på den biologiske moren min og hvorfor hun forlot meg, sier Gyant til People.
Hun kunne ligge på gresset i timesvis og kikke opp på flyene på himmelen mens hun lurte «er moren min på det flyet?»
Da Cheryl Gyant etter hvert kom til bunns i hvem moren hennes var, skulle hun få en historie hun aldri hadde forestilt seg.
Moren hadde en traumatisk barndom
Gyants mor hadde en traumatisk barndom, der hun hadde vært utsatt for en rekke seksuelle overgrep. Hun rømte hjemmefra gjentatte ganger. 16 år gammel fikk hun det første av sine fire barn. Partneren hennes utsatte henne for overgrep og for å få endene til å møtes ble hun sexarbeid.
Rettsdokumenter viser at hun møtte en mann i San Francisco, hvor hun bodde. Hun fortalte en nabo at denne mannen hadde tilbudt henne tilbød henne job på en hasjplantasje.
Sommeren 1984 dro hun av gårde for å jobbe på hasjplantasjen. Det var siste gang hun ble sett i live av andre enn mannen hun hadde fått jobbtilbud av og hans medsammensvorne.
Neste gang noen andre så henne, var da en serie nakenbilder ble funnet begravet med den 250 sider lange dagboken til mannen som ville gi henne jobb.
Massemordernes grusomme «prosjekt»
Cheryl Gyants biologiske mor, Sheryl Okoro, ble kidnappet og holdt fanget i en hemmelig bunker som var hugget inn i fjellveggen i Sierra Nevada. Hun var et av de mange ofrene til Leonard Lake og Charles Ng, som ble dømt for voldtekt, tortur og drap av minst 11 og kanskje så mange som 25 kvinner, menn og babyer.
Leonard Lake hadde vært besatt av pornografi helt fra barndommen. Han ble fascinert av boka «The Collector», en thriller fra 1963 om en mann som kidnapper en medstudent ved navn Miranda, og holder henne fanget i en gårdskjeller.
Lake la utspekulerte planer for å lage sin egen virkelige versjon av den groteske historien. Han la en plan for å kidnappe kvinner som han kunne bruke som sexslaver – og han rekrutterte Charles Ng som sin ivrige hjelper. De kalte de grufulle forbrytelsene «The Miranda Project.»
Dagboken, der nakenbildene av Cheryls mor ble funnet, inneholdt forferdelige nedtegnelser om grusomhetene Lake og Ng sto for. Politiet fant også en rekke voldtekts- og torturvideoer.
Tok cyanid da politiet pågrep han
De to forbryterne ble stanset i juni 1985. Da politiet ransaket Lakes bil fant de gjenstander som tilhørte flere savnede personer.
Lake skjønte at spillet var over, og svelget cyanidkapsler han hadde sydd inn i skjorten i tilfelle. Han døde fire dager etter.
Ng flyktet til Canada, hvor han ble fengslet for tyveri. I 1991 ble han utlevert til California slik at han kunne stilles for retten for drap, voldtekter og kidnappinger.
Under en razzia på eiendommen hans fant politiet en svimlende mengde bevis: Likene av to menn, blodstenkte laken og elektrosjokk-utstyr, og en rekke forkullede rester av menneskeskjeletter og tenner. De fant også Sheryl Okoros veske, klær og en 11-siders håndskrevet dagbok der Okoro skrev detaljer om den grusomme livshistorien sin og om håpet om at det fantes en «lykkelig evighet».
– De 11 sidene er alt jeg har om moren min, sier Gyant til People.
Ng dømt til døden av høyesterett
Hun husker TV-dekningen av Ngs rettssak. I 1999 ble han dømt til døden for å ha drept 11 mennesker. Cheryl ante ikke at en av disse var hennes biologiske mor.
Det var først i 2002, da hun fikk en telefon fra Okoros søster, at hun ble kjent med morens identitet og fikk vite hvilken forferdelige skjebne hun hadde hatt.
Cheryl har et godt forhold til adoptivfamilien sin, men de senere årene har hun også blitt kjent med sin biologiske far. Hun håper også å finne sin bror.
Ng sitter fortsatt på dødscelle i San Quentin State Prison. Han har forsøkt å anke dødsstraffen i to tiår. Men Californias høyesterett stadfestet dødsstraffen i juli i fjor, og i januar i år gjorde USAs høyesterett det samme.