Eivind Skår Ertesvåg 
«Jeg kommer ikke til å pakke inn det som skjedde. Jeg vil at folk skal vite den stygge sannheten om rusavhengighet. Den stygge sannheten om heroin. Den stygge sannheten om at det kan skje med hvem som helst. Heroin bryr seg ikke om du er ung eller gammel. Om du er rik eller fattig. Om du er svart eller hvit. Heroin bryr seg ikke. Han var min lille gutt.»
Slik begynner brevet den fortvilte moren, Amanda Poole Krueger fra California, har skrevet og lagt ut på nettsiden Love what matters.
«Dette er Giancarlo. Han var 19 år gammel. Han døde forrige søndag i leiligheten sin av en overdose heroin. Jeg er moren hans», skriver hun videre.
«Han var min beste venn. Det siste han sa til meg var: «Jeg er okei, mamma. Jeg elsker deg.» Det var søndag kveld klokka 10.20″
Viste ingen tegn på rusbruk
Amanda fortsetter med å fortelle at sønnen ikke viste noen tegn på heroinbruk. Han ble ikke borte mange dager i strekk, han var aldri slem eller sint og han stjal aldri fra dem. Han virket litt isolert, skriver hun, men holder ikke alle tenåringer seg på rommet sitt i perioder?
Giancarlo hadde vært nykter i ett år da han døde.
«Den eneste måten jeg kan beskrive smerten på, er å si at hver eneste celle i kroppen min, som skapte min sønn, brenner og lengter etter å holde rundt ham igjen. Det er en fysisk smerte bare en mor kan kjenne. Det sitter i beinmargen. Bare en dyp lengten etter å ta på ham og holde ham», skriver Amanda.
Måtte fortelle det til lillebroren
Amanda forteller videre at mannen hennes tok deres seks år gamle sønn ut på en kjøretur for å fortelle han hva som hadde skjedd med storebroren.
«Jeg vet du har lagt merke til at mange familiemedlemmer har vært og besøkt oss i det siste, og du vet antakeligvis ikke hvorfor», sa faren.
«Nei, jeg gjør ikke det, pappa», svarte Clyde.
«Giancarlo hadde en usynlig sykdom som gjorde han trist, og han tok medisin som doktoren ikke hadde gitt ham. Det gjorde ham enda sykere og han døde og dro til himmelen.»
«Jeg var ikke der, men mannen min fortalte at sønnen min skrek så grusomt at det ikke hørtes ut som det kom fra en seksåring», skriver Amanda.
Det tar en landsby å begrave et barn
Giancarlo ble gravlagt den 7. januar i år.
«De sier det tar en landsby å oppdra et barn. Jeg skjønner nå at det også tar en landsby å begrave et barn», skriver Amanda videre og oppfordrer folk til å dele historien hennes.
«Vær så snill å bruk min sønns historie. Vær så snill å hjelp meg med å advare foreldre om at dette skjer. Vær så snill å hjelp meg å hjelpe andre familier.»