I hagen til Dana Hooper-Fjelstad og Jack Fjelstad på Vinterbro finnes noen ganske spesielle små gjester. Her får skadde og foreldreløse ekornunger mat, stell og et trygt sted å vokse seg sterke. Noen må mates med tåteflaske. Andre trenger hjelp etter å ha blitt tatt av katt eller fugl. Og når tiden er inne, er målet det samme for alle: De skal tilbake til naturen.
Nationen omtalte saken først.
Ble fosterhjem for ekorn
Dana og Jack har tatt på seg oppgaven som fosterhjem gjennom organisasjonen Ekornhjelpen.
Det hele startet forholdsvis beskjedent.
– Kona meldte oss på, og så ble det bare flere og flere, forteller Jack Fjelstad til Nationen.
Dyrene som kommer til dem kan ha mistet moren, blitt skadet eller på andre måter havnet i en situasjon der de trenger hjelp.
Paret kan kjøre i flere timer for å hente et ekorn i nød.
Hjemme venter det langt mer enn bare mat og et bur. Dana beskriver hvordan rollen som fosterhjem kan innebære alt fra rengjøring og mating til det hun omtaler som fysioterapi.
Og de små gjestene har tydeligvis også fått sansen for avokado.
Sovnet tett inntil Dana
Bildene fra fosterhjemmet viser hvor tett kontakten med de små dyrene kan bli.
På ett av dem har et ekorn sovnet sammenkrøllet i halsgropen til Dana. På et annet sitter en liten krabat og spiser mens den ligger godt pakket inn.
Men selv om nærheten kan være stor, er ikke hensikten å gjøre ekornene til kjæledyr.
Når de er blitt store nok, etter rundt åtte uker ifølge Nationens reportasje, flyttes de til et spesialbygd bur ute i hagen. Der får de gradvis venne seg til livet utendørs før de slippes fri.
Etterpå holder noen av dem seg i området i flere uker.
Har laget eget sikkerhetssystem
Overgangen til et fritt liv har også sine farer.
Katter, rever og andre dyr kan utgjøre en trussel mens ekornene fortsatt er sårbare. Derfor har Dana og Jack tatt noen uvanlige grep rundt uteområdet.
De har blant annet satt opp en vanninnretning som opprinnelig er beregnet på å skremme katter bort fra fiskedammer. I tillegg bruker de kameraer rundt huset for å følge med på hvilke dyr som beveger seg i området.
Ifølge Jack har vannløsningen hatt ønsket effekt også på reven.
Bak innsatsen står to mennesker som allerede har lang erfaring med dyr. Paret har tidligere hjulpet blåmeisunger, og Dana holder også vaktler.
Ekornhjelpen kobler dyr og fosterhjem
Det er Ekornhjelpen som står bak fosterhjemsordningen.
Ifølge Nationen er Tonje Trollnes og Marte Mari Kristiansen blant dem som driver organisasjonen. Begge startet selv som fosterhjem før de senere fikk lederroller.
Organisasjonen samarbeider også med forskere ved NMBU. Blant annet blir døde dyr og biologiske prøver tatt vare på slik at de kan inngå i forskning.
Ekorn er ikke rødlistet i Norge. Artsdatabanken klassifiserer arten som livskraftig. Samtidig påpeker fagmiljøet noe interessant: Kunnskapsgrunnlaget om hvordan den norske ekornbestanden faktisk utvikler seg, beskrives som «svært dårlig». Bestandstrenden er oppført som ukjent.
Reagerer på at ekorn kan jaktes
Ekornhjelpen er også kritisk til at det fortsatt er tillatt å jakte ekorn i Norge.
Tonje Trollnes stiller spørsmål ved behovet for jakten i dag.
– Før i tiden spiste man ekornene og brukte pelsen. I dag er det ikke nødvendig å skyte ekorn, sier hun til Nationen.
Det er organisasjonens synspunkt, ikke en vurdering som deles av myndighetene. Ekorn er fortsatt en lovlig jaktbar art innenfor fastsatt jakttid.
For Dana og Jack handler hverdagen imidlertid om det motsatte.
Først kommer tåteflaskene, stellet og de mange timene med omsorg. Så kommer dagen der buret åpnes – og den lille gjesten må klare seg på egen hånd.
