Det som lå skjult under jorda på Rena, har utviklet seg til et av de mest oppsiktsvekkende norske myntfunnene fra vikingtiden.
Nesten 5000 mynter er funnet i den såkalte Mørstadskatten.
Nå har ekspertene kommet et viktig skritt videre. De første 100 myntene er ferdig dokumentert og publisert, slik at alle interesserte kan studere dem nærmere.
Og allerede blant de første myntene har ekspertene fått seg en overraskelse.
De første 100 myntene fra den omfattende Mørstadskatten er nå ferdig dokumentert og publisert. Foto: Skjermdump
Én mynt skilte seg ut
Seniorrådgiver Anne Skogsfjord ved Kulturhistorisk museum har brukt sommeren på det enorme puslespillet.
Vanligvis får hun inn mellom 30 og 70 mynter fra vikingtiden i løpet av et helt år. Denne gangen venter flere tusen.
Blant de første 100 var det spesielt mynt nummer 75 som fanget oppmerksomheten.
– En sånn har vi ikke fått inn før, sier Skogsfjord til forskning.no.
Mynten ble utgitt av Sigtrygg Olavsson Silkeskjegg, som var konge av Dublin. Ifølge Skogsfjord kan det finnes rundt ti mynter fra ham i Mørstadskatten.
Denne sjeldne mynten ble utgitt av Sigtrygg Olavsson Silkeskjegg, som var konge av Dublin. Foto: Julia H. Hiorthøy / Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Mynter fra England og Tyskland
Skatten forteller samtidig en historie om hvor internasjonal vikingtidens verden var.
Blant myntene finnes eksemplarer fra kongedømmer i områdene som i dag er England og Tyskland.
Her finner forskerne blant annet mynter fra den engelske kongen Æthelred II, mynter utgitt av Knut den mektige og mynter knyttet til de tysk-romerske keiserne Otto I, Otto II og Otto III.
Myntene kan avsløre langt mer enn bare hvem som styrte da de ble laget.
På enkelte mynter står det hvilken by de ble preget i. På engelske mynter kan også navnet på personen som faktisk slo mynten være bevart.
Det er nettopp slike detaljer som gjør funnet så interessant for forskerne.
Mynt nummer én i katalogen er en engelsk sølvmynt fra kong Æthelred II, preget omkring år 985–991. I stedet for det vanlige korset viser baksiden «Guds hånd» mellom alfa og omega – symboler på Guds makt og evighet. Foto: Julia H. Hiorthøy / Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Norske navn vekker spørsmål
På noen av de engelske myntene har ekspertene funnet navn som kan høres overraskende nordiske ut, blant annet Beorn, Aslac og Cetil.
Det reiser et fascinerende spørsmål:
Kan mennesker med nordisk bakgrunn ha arbeidet med myntproduksjon i England?
- Da begynner man jo å lure, var det en viking her som fikk jobb med å hamre mynt? sier Skogsfjord til forskning.no.
Det er nettopp slike små spor som kan gi forskerne ny kunnskap om kontakten mellom mennesker og områder i vikingtiden.
Nesten perfekt bevart
En annen ting gjør Mørstadskatten spesielt interessant.
Mange gamle mynter som blir funnet med metalldetektor har blitt skadet etter å ha blitt flyttet rundt av ploger gjennom flere tiår.
Slik er det ikke med store deler av denne skatten.
Ifølge Skogsfjord er mange av myntene i nærmest perfekt stand. Både for- og baksiden kan fortsatt studeres tydelig.
Det gjør dem svært verdifulle som forskningsmateriale – og mange egner seg også svært godt til utstilling.
Fire mynter daterer hele skatten
Blant de nesten 5000 myntene finnes også fire spesielt sjeldne norske mynter.
De ble slått under Harald Hardråde, og forskerne mener disse gjør det mulig å datere nedleggelsen av skatten til omkring 1046–1047.
Disse fire myntene var ennå ikke blant de første 100 som ble publisert da forskning.no omtalte arbeidet.
En enorm jobb gjenstår
Å dokumentere en skatt av denne størrelsen er ikke gjort i en håndvending.
Ifølge forskning.no bruker ekspertene omtrent én time på hver enkelt mynt.
Skogsfjord hadde i løpet av sommeren arbeidet seg gjennom litt over 1000 mynter, men myntene må også kontrolleres og fotograferes før de kan publiseres.
Selv med et optimistisk anslag kan katalogiseringen ta minst ett år.
Og skatten kan faktisk bli enda større.
Det er planlagt både nye arkeologiske utgravinger og mer søking med metalldetektor på jordet på Rena.
Norge har flere spektakulære vikingskatter
Mørstadskatten føyer seg inn i rekken av spektakulære funn fra norsk vikingtid.
Vi skrev tidligere om en skjult vikingskatt som ble funnet under en gård i Hjelmeland. Der dukket fire sølvarmringer opp da det skulle lages en ny traktorvei.
Slike funn kan gi forskerne små, men svært verdifulle brikker i puslespillet om hvordan mennesker levde, handlet og beveget seg for rundt tusen år siden.
De første 100 myntene fra Mørstadskatten er nå publisert i Kulturhistorisk museums database, og museet har også varslet at mynter fra funnet skal stilles ut.
