Eivind Skår Ertesvåg 
Benektelse, sinne, forhandling, depresjon og til slutt: aksept.
Det å komme tilbake til ‘virkeligheten’ etter en ferie er brutalt. Du har sovet lenge, opplevd spennende ting, spist god mat, slappet av og levd livet.
Det å komme tilbake til jobb (og la oss være ærlige, for mange av oss også til kaldt og surt vær) er så brutalt at du faktisk kan sammenligne prosessen med Kubler-Ross fem sorgstadier:
1. Benektelse
«Neida, jeg skal ikke på jobb i morgen. Jeg trenger ikke stille vekkeklokken til 07.00. Nei. Nei. NEI!»
Du klarer rett og slett ikke lure hjernen din til å skjønne at de siste ukene med ferie er over. Og på dette punktet er det mye bedre å leve i fornektelsen.
2. Sinne
*BEEEEEP BEEEEEP BEEEEP* Klokka er 07.00 og vekkeklokken går av. Du må opp. Du må gjøre deg klar. Du må på jobb.
Og du blir sint. «Hvorfor må jeg på jobb? Trenger jeg virkelig pengene så mye? Hvorfor har jeg ikke mer ferie? Jeg fortjener mer fri!!»
3. Forhandling
Du trykker på slumre knappen. Om du bare kan sove en halvtime til så kommer alt til å ordne seg.
For en ekstra halvtime med ferie er du villig til å ofre både dusj og risikere å komme inn litt for sent. Det går greit. En ekstra halvtime er alt du trenger.
4. Depresjon
Du kommer på jobb, tar deg en kopp kaffe og sitter ned på plassen din.
Du føler deg som et nytt menneske etter ferien, men blir kjapt slått ned i bakken når du innser at ingenting egentlig har forandret seg mens du var borte. Alt er som vanlig, og det er bare helt hjerteknusende.
Det tar ikke mange minuttene før du begynner å scrolle gjennom feriebildene du har tatt de siste ukene, og sjekker restplassturer til hvor-som-helst og vurderer å bare dra på ferie igjen der og da.
5. Aksept
Mot slutten av arbeidsdagen er du nedslått, men endelig klar til å innse fakta: Ferien er definitivt over. Livet er tilbake til normalt, og det er helt greit.
Du kan tross alt nå kose deg med å planlegge neste ferie og ha noe fint å se fram til.