Eivind Skår Ertesvåg 
«Til døden skiller dere ad». Alle som har giftet seg ser for seg at man skal være sammen med sin kjære livet ut. Men for noen er det ikke døden som kommer i veien.
Svenske Gudrun Hägglund, 94, og Herbert Dahl, 86, har vært et par siden 70-tallet. Ekteparet har delt gode og tunge tider sammen, men hele tiden hatt hverandre. Det er det nå slutt på.
Avisen Länstidningen Östersund skriver nemlig at Ragunda kommune i Sverige splitter det eldre paret. Faktisk har de blitt flyttet fem mil fra hverandre, fordi man har kuttet ned på antall plasser på eldrehjemmet.
Gudrun lider av demens, og da Herbert ble syk i vinter ble begge to flyttet til en korttidsavdeling på sykehjemmet. Da Herbert ble frisk kunne han flytte hjem, men han klarer ikke å ta seg av Gudrun på egenhånd.
– Han klarer jo ikke å ta seg av henne. De har vært selvgående svært lenge om man kan si det slik, og vi har stilt opp. Men til slutt gikk det ikke lenger, sier Lena Dahl Jämtgård, datteren til Herbert.
Flyttet fem mil bort
Nå treffes paret bare en gang i uken. Foto: privat
Da Gudrun ikke lenger kunne bo hjemmet med Herbert, søkte de om plass på det nærmeste sykehjemmet. Et sykehjem som ligger nært parets hjem. Men kommunen avslo søknaden. De ønsket å skjære ned på antall plasser på sykehjemmet som heter Bergegården, skriver Länstidningen Östersund.
Alternativet til kommunen var å flytte Gudrun til sykehjemmet i Hammarstrand. Her bor hun nå, fem mil borte fra sin mann.
– Herbert må kjøre ti mil for å dra frem og tilbake til henne. Hun ønsker selvfølgelig ofte besøk fra han og han forsøker å få det til to ganger i uken, men ofte blir det bare en gang. De har betalt skatt hele livet og dette er takken, sier Lena til Aftonbladet.
Blir dårligere og dårligere
Både Herbert og Gudrun blir dårlig av ikke å være sammen. Foto: privat
Familien til Herbert og Gudrun har ingenting å utsette på sykehjemmet Gudrun bor på, bortsett fra avstanden til sin mann. Lena kan fortelle til Aftonbladet at Gudrun stadig blir dårligere på grunn av situasjonen.
– Hun blir så lei seg når han reiser hjem, hun vil at han skal være der. Personalet forteller at hun blir mer og mer dement fordi det blir for lite stimulans for henne. De prøver å få til aktiviteter med henne men hun stirrer bare i taket, hun blir dårligere og dårligere. Også pappa blir dårlig av det. Det går jo inn på han at han ser at hun er lei seg. De får vondt på hver sin måte, de er jo vant til å være sammen.
Datteren kan også forteller at hun vet at det finnes to ledige rom på Bergegården, og ikke kan forstå avgjørelsen til kommunen. Sykehjemmet som ligger 75 meter fra huset til Herbert.
Familien har nå klaget på avslaget av søknaden og plasseringen til Gudrun.
Vi blir bare trist når vi leser slike historier. Vises det ikke kjønn i slike saker hvor det er så tydelig at to eldre mennesker har godt av å få bo i nærheten av hverandre?
Nå håper vi klagen blir hørt og at Herberg og Gudrun igjen kan få se hverandre hver dag. Trykk på deleknappen for å sette press på saken!