Anne C. Olsen 
Personer som har hatt covid-19 rapporterer om høyere forekomst av hjerne- og luftveisplager enn personer som ikke har hatt sykdommen.
En ny forskningsrapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at personer som har gjennomgått covid-19-sykdom opplever en overhyppighet av symptomer tolv måneder senere sammenliknet med forekomsten av de samme symptomene blant personer som ikke har påvist korona i den samme tidsperioden.
Hensikten med studien var å undersøke hvorvidt det var en overhyppighet av 22 ulike symptomer opp til tolv måneder etter covid-19 sykdom blant uvaksinerte voksne.
Forekomsten av en lang rekke symptomer var høy opp til tolv måneder etter gjennomgått covid-19 sykdom sammenliknet med symptomer hos personer som ikke hadde gjennomgått denne sykdommen.
– De fleste var fortsatt uvaksinerte da vi samlet inn disse dataene, så foreløpig har vi ikke sett på senplager hos folk som ble smittet etter at de hadde fått vaksine, sier prosjektleder og lege Lill Trogstad i Folkehelseinstituttet.
Forskerne identifiserte to hovedgrupper av rapporterte symptomer som var knyttet til henholdsvis luftveiene og til hjerne og nervesystem.
– Funnene kan antyde at dette handler om en rekke ulike plager som trolig ikke kan samles under ett syndrom, fordi de arter seg ganske ulikt hos forskjellige personer, sier Trogstad.
Følger 70.000 voksne gjennom pandemien
Gjennom hele pandemien har Folkehelseinstituttet fulgt rundt 70.000 voksne deltakere og bedt de svare på ulike spørsmål hver 14. dag.
De fleste er i alderen 30–65 år, og i mars ble alle deltakerne bedt om å svare på om de hadde de aktuelle plagene og hvor lenge de varte. Forskerne tok hensyn til om plagene var oppstått før eller etter smittetidspunktet for de som hadde vært syke av covid-19.
– Vaksinasjon hadde startet opp kort tid før vi hentet inn disse dataene, derfor har vi ikke inkludert vaksinerte deltakere i denne studien, påpeker Trogstad.
Hovedfunnene:
- Blant personer som ikke hadde hatt påvist SARS-CoV-2 (korona) rapporterte 21 prosent om minst ett nytt symptom som hadde oppstått i løpet av de siste tolv månedene.
- Blant personer som hadde fått påvist SARS-CoV-2 våren 2020 rapporterte litt over halvparten (56 prosent) om minst ett nytt symptom som hadde oppstått etter smittetidspunktet tolv måneder tidligere.
- Ett år etter den første smittebølgen våren 2020 rapporterte 44 prosent av de som hadde fått påvist SARS-CoV-2 om ingen symptomer. Blant alle smittede rapporterte 16,5 prosent om ett symptom, 10,6 prosent om to symptomer, 14,7 prosent om tre til fire symptomer og 14,2 prosent om fem eller flere symptomer.
For eksempel rapporterte 17,4 prosent av smittede at de opplevde utmattelse («fatigue») tolv måneder etter infeksjon, mens ny forekomst av fatigue blant ikke-smittede var 3,8 prosent.
Blant de som ble smittet våren 2020, rapporterte omtrent 1 av 6 at smak- eller luktesans fortsatt var endret ett år etter infeksjon Interessant nok opptrådte ikke langvarig endring i smak eller lukt nødvendigvis sammen med andre plager.
Totalt rapporterte 18,2 prosent av de som hadde påvist korona om redusert hukommelse tolv måneder etter. Tilsvarende for personer som ikke hadde fått påvist korona var 3,6 prosent, altså en forskjell i forekomst (ujustert risikodifferanse) på 14,6 prosentpoeng.
Plagene vanligst hos kvinner
Plagene var vanligere hos kvinner enn hos menn, og var også vanligere blant de som hadde vært ganske eller veldig syke sammenliknet med de som svarte at de nesten ikke hadde vært syke. Et annet funn i studien er at plagene ikke så ut til å opptre i et entydig mønster hos de som har vært smittet.
Forskerne identifiserte to hovedgrupper av symptomer:
- Noen opplevde symptomer knyttet til hjernen, for eksempel i form av hjernetåke, dårligere hukommelse eller svimmelhet, og i tillegg hjertebank og utmattelse.
- Andre rapporterte om symptomer fra luftveiene, slik som hoste og kortpustethet.
Lill Trogstad i FHI understreker at funnene må bekreftes i andre studier før man vet hvor representative de er.