Eivind Skår Ertesvåg 
Da Disney hadde premiere på sin film «Snehvit og de syv dverger» i 1937 ble den hurtig en av de mest populære filmene på kino det året. Filmen ble vist verden over, til stor begeistring for store og små eventyrelskere, som alle omfavnet den folkekjære historien med stor kjærlighet.
Med noen unntak, for på grunn av den politiske situasjonen i Europa ble den bannlyst i blant annet Tyskland, som gjorde alt i sin makt for å unngå alt som kom fra Amerika. Som et ledd i sin antiamerikanske propaganda.
Likevel fantes det enkelte kopier av filmen som slapp gjennom sensuren, blant annet skal Adolf Hitler ha eid en, og han skal ha vært en stor tilhenger av Disneys filmer. Faktisk så stor, at til tross for sin antiamerikanske holdning malte han et bilde av de syv dvergene.
Så brøt krigen ut for fullt, og verden fikk andre ting å tenke på enn eventyrfilmer. Nazistene etablerte dødsleirer, og masseutryddelsen var et faktum. Blant de mest kjente dødsleirene var Auschwitz i Polen, hvor millioner av mennesker av ulike etniske opprinnelser på de mest bestialske måter ble myrdet. Det var også i Auschwitz den beryktede nazilegen doktor Josef Mengele holdt til, og han kunne velge og vrake blant de mange fangene, ofre han kunne utføre de mest grusomme eksperimenter på.
Syv små dverger
Han utførte så mange forferdelige eksperimenter man knapt kan forestille seg, og han hadde en spesiell hang for å utføre bisarre forsøk på mennesker med forskjellige funksjonshemninger, eller på familiemedlemmer. Og en dag skjedde det noe som virkelig ga ham muligheten til enda flere bestialske forsøk. Han fikk sine egne «syv små dverger» mellom hendene.
Det var en familie på syv, opprinnelig fra Transylvania som turnerte rundt som musikere og artister i Ungarn da landet ble invadert av nazistene, og siden familien ikke bare var jødisk, men alle syv også kortvokste, var ikke veien lang til konsentrasjonleiren Auschwitz – og den grusomme doktor Mengele.
Familien Ovitz besto av Rozika, Franzika, Freida, Micki, Perla, Avram og Elizabeth, var alle jøder, og stammet fra en svært anerkjent rabbi. Tre av familiemedlemmene, Arie, Sarah og Leah, var normalbygget, men turnerte rundt med resten av familien som medhjelpere.
Grusomme eksperimenter
Mengele var over seg av begeistring da de syv ankom Auschwitz, og kunne nesten ikke vente med å begynne sine eksperimenter. Det ene mer smertefullt og pinefullt enn det andre.
The Guardian beskriver hvordan han tok blodprøver av dem, ryggmargsprøver, inseminerte alle mulige slags kjemikalier i dem for å se hvordan de reagerte, og var spesielt interessert i kvinnene og deres kjønnsorganer. Tenner ble trukket uten bedøvelse, kokende vann helt inn i ørene, og de måtte se på da Mengele kokte to andre kortvokste fanger for å løsne kjøttet fra skjelettet deres. Så han kunne stille dem ut i Berlin museum.
Siden Mengele kjente til Hitlers begeistring for de syv dvergene i filmen om Snehvit, fikk han familien til å opptre for seg mens han filmet seansen og sendte opptaket til Hitler. De sang og danset for «der fuhrer», noe som skal ha vekket stor oppmerksomhet hos de andre nazistene i leiren.
Ved en annen anledning holdt familien også en oppvisning for ledelsen i leiren – hvor de som et ekstra ydmykende innslag ble kommandert til å kle seg nakne på scenen, hvoretter Mengele holdt et lengre foredrag om de kortvokstes fysikk og hvordan han hadde utviklet en teori om at dette var et resultat av de dårlige genetiske evnene jødene måtte ha.
Alle overlevde
Men de enorme lidelsene til tross, så var Mengele også den eneste årsaken til at de faktisk overlevde oppholdet i Auschwitz. For selv om de andre nazilederne ved flere anledninger mente det var på tide å føre dem i gasskammeret, så nektet Mengele. Han mente at eksperimentene var så viktige, at de måtte holdes i live en stund til.
Dessuten fikk familien bedre forpleining enn de øvrige fangene, de fikk gå i sine egne klær, og spiste sammen som en familie.
Ingen av Ovitz-familien trodde de kom til å overleve oppholdet i Auschwitz, men plutselig en dag i 1945 fikk Mengele det travelt med å pakke sakene sine og forsvant ut døren. Ovitz-familien sto igjen og lurte på hva som hadde skjedd, men ikke lenge etter sto en russisk soldat i døren og fortalte dem at de var frie igjen. De hadde overlevd, paradoksalt nok, siden de var både misdannede og jøder – en kombinasjon av de to punktene som sto øverst på nazistenes dødslister.
27. januar 1945 ble Auschwitz-Birkenau konsentrasjonsleirer frigjort av Den røde arme. Hvert år på denne datoen minnes vi ofrene for nazistenes terror. Her kan du se bildene som aldri må glemmes.
Familiemedlemmene fortsatte å turnere noen år etter krigen, men brukte også mye tid på å fortelle verden om sine opplevelser i leiren. Den siste av de kortvokste, Perla Ovitz, gikk bort i 2001.